Damer, dyr og djevlar - ny utstilling på Vestfrontplassen

Fredag opna Restaureringsverksemda ved Nidaros domkyrkje (NDR) utstillinga "Damer, dyr og djevlar" på Vestfrontplassen utanfor Nidarosdomen. Utstillinga viser bilder av nokre av katedralens mest særeigne skulpturar.

Solskin og god stemning

Utstillinga ble opna i strålande solskin og med mykje folk til stades på Vestfrontplassen framfor Nidarosdomen. Leiar for NDR, Oddmund Hoel, ønskte velkomen, forskar Øystein Ekroll fortalde om historia bak dei avbilda skulpturane og preses i Den norske kyrkje, Olav Fykse Tveit, sto for den offisielle opninga.

Utstillinga blir ståande på Vestfrontplassen i hele sommar, og i Museet Erkebispegården kan ein sjå fleire konsollhovud frå mellomalderen på nært hald.

Oddmund Hoel, ny leiar for NDR, ønska velkomen til opning av fotoutstillinga "Damer, dyr og djevlar".
- Nidarosdomen er ei historisk gåve som berre gir og gir. Etter over 150 år med utforsking og restaurering viser denne utstillinga at det stadig finst nye historiske skattar som kan hentast fram i lyset og ned på bakken.
- Det er sentralt i oppdraget til NDR å forvalte Nidarosdomen og Erkebispegården, og å forske på bygningane på høgt nivå og formidle kunnskapen om dei. Denne utstillinga er eit godt eksempel på begge delar.
Foto: Elisa Kartum/NDR

Romanske konsollhovud fra 1100-talet

Utstillinga viser bildar av nokon av katedralens mest særeigne skulpturar. Desse er romanske konsollhove frå 1100-talet, som representerer ei merkeleg verd av damer, dyr og djevlar – og nokre menn.

Olav Fykse Tveit, preses i Den norske kyrkje, snakke om symbolikken bak dei avbilda skulpturane i si opningstale;
- Ein katedral som Nidarosdomen er eit uttrykk for heile skaparverket i miniatyr, på godt og vondt, og minner oss om at verda er mangfaldig. Det er ikkje berre dei vakre og gode sidene som blir framstilt, men også det farlege og vonde.

Kunstnarmiljøet ved erkebispesetet i Nidaros i mellomalderen

Fleire av hovuda har likskap med dei legendariske Lewis-sjakkbrikkene, som er ein del av Vitenskapsmuseet si utstilling Havets elfenben, og dei er truleg laga av dei same kunstnarane. Likskapen gjeld særleg det store hovudet, den smale munnen og dei store auga med bora pupillar og ein fold omkring auget.

Konsollhovuda og Lewisbrikkene er bevis på at det var eit aktivt kunstnarmiljø ved erkebispesetet i Nidaros, som ble oppretta i 1153. Den store ombygginga av domkyrkja i anglo-normannisk stil på 1150-60-talet, utløyste ei stor kreativitet, som vi stadig har bevart mange rester av.

Forskar og arkeolog Øystein Ekroll fortel at skulpturane på Nidarosdomen er laga av steinhoggarane ved katedralen rundt 1150-65.
- Desse skulpturane er frå same tid som dei legendariske Lewis-sjakkbrikkene av kvalrosstann, som truleg er laga her i Trondheim av Erkebiskopens handverkarar. Ansikta vis så mykje likskap at dei kan vera laga av dei same kunstnarane.
- I motsetning til sjakkbrikkene vis konsollane ikkje kongar, dronningar, biskopar og ryttarar. Dei vis ei merkeleg verd av menneske, dyr, djevlar med spisse øyre og ein blanding av dyr og menneske.
- For moderne menneske liknar dei som skapningar frå ein skrekkfilm eller eit mareritt. Vi ser inga kristen symbolikk, men truleg hadde dei eit klårt bodskap om liv og død, tru og frelse, til menneska på 1100-talet – ei historie som har gått tapt for oss.
I Museet i Erkebispegården kan ein sjå fleire konsollhovud fra mellomalderen på nært hald.

Lewis-sjakkbrikkene i utstillinga på NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet.

Sjå skulpturane på nært hald under Sommer i Borggården

Under festivalen Sommar i Borggarden, som arrangerast av Restaureringsverksemda ved Nidarosdomen 11. - 20. juli, kan du bli med på omvisinga "Ei vandring blant damer, dyr og djevlar", der arkeolog og forskar Øystein Ekroll tek deg med opp på stillaset ved Nidarosdomen – og heilt tett på dei mystiske konsollhovuda.

Desse står bak utstillinga

Formgjevinga av utstillinga er det Tank Design ved Siri Sælnes som har hatt ansvaret for, og fotoa er tekne av Jøran Wærdal frå Klipp og Lim.
Prosjektgruppa er leia av Ingrid Forseth, og ho har hatt med seg Åse Huseth og Øystein Ekroll. Øystein hadde ideen til utstillinga, han har vore fagansvarleg og er den som har skrive tekstane.