– Denne musikken er fantastisk spesiell. Ja, magisk!

– «La Nativité de seigneur» betyr Herrens fødsel og er skrevet til juleevangeliet. Å spille dette i julen er veldig fascinerende.

Jonas Apeland Salomonsen spiller utdrag fra siste sats av «La Nativité de Seigneur».

Jonas Apeland Salomonsen (25) er kantor i Bergen domkirke menighet. Den består av Bergen domkirke, Mariakirken, Johanneskirken, Nykirken og St. Jakob kirke. I juni ble han ferdig med sin mastergrad i orgelspill. Onsdag 28. desember kl. 18.00 kan du høre ham spille i konserten «La Nativité de Seigneur» i Nidarosdomen. I denne reportasjen kan du i tekst og bilder bli litt bedre kjent med dette årets romjuls-gjest i katedralen.

– I 2016 startet jeg på bachelorgraden i kirkemusikk ved Musikkhøgskolen i Oslo. I det fjerde og siste studieåret var jeg utvekslingstudent i Montreal i Canada. Der studerte jeg i ett år med Hans-Ola Ericcson, en velrenommert organist og komponist. Og etter det begynte jeg på en to-årig mastergrad på musikk-konservatoriet i Paris. Der studerte jeg med Olivier Latry, organist i Notre Dame katedralen.

Jonas Apeland Salomonsen i hjembyen Bergen. I midten Mariakirken og nederst Bryggen.

Uforglemmelig opplevelse

Gjennom sin to-årige mastergrad spesialiserte han seg på musikken til Olivier Messiaen, som han skal spille på konserten i Nidarosdomen.

– På min avsluttende mastergradskonsert spilte jeg hele dette verket «La Nativite´de Seigneur» i Sainte-Trinite´ kirken i Paris, kirken der Olivier Messiaen skrev dette verket. Det var en unik og forglemmelig opplevelse, noe jeg er enormt takknemlig for å ha fått oppleve. Denne musikken er fantastisk spesiell. Ja, magisk er rett og slett ordet jeg vil bruke. Det er jo julemusikk egentlig. «La Nativité de seigneur» betyr Herrens fødsel og er skrevet til juleevangeliet, så det er veldig fascinerende å spille dette i julen, sier Salomonsen.

Jonas Apeland Salomonsen improviserer mye når han spiller. – I alle i fall i gudstjenester. Det er noe man blir flinkere og flinkere til etter hvert som man holder på, peker han på. Her øver han i Mariakirken. Bilde fra Mariakirken i midten og nederst kantorkontoret i Johanneskirken.

Oppvekst i kirken

Han har vokst opp i kirken med far som var organist og en morfar som var prest.

– Men, ingen i familien min har pushet meg til å spille orgel. Det var helt tilfeldig egentlig. En annen organist, Amund Dahlen, lurte på om jeg ville være med i orgelklubben Ferdinand. Da var jeg vel seks, syv år. Jeg syntes det var gøy og etter Ferdinand begynte jeg med pianoundervisning på kulturskolen, forteller Joakim.

Mens de fleste går den andre veien, fra piano til orgel, begynte han direkte på orgel.

Øverste bilde viser utsikten fra hjemmekontoret. I midten Kirkens Hus, hvor staben i Johanneskirken har kontorer. Nederst inne i Johanneskirken.

Piano kontra pipeorgel

– Måten du spiller på er jo likt for orgel og piano. Det ser i alle fall likt ut. Tangentene er organisert på samme måte, men den største forskjellen er hvordan lyden produseres. På et piano er det strenger det hamres på, men på et pipeorgel er det naturligvis piper som det blåses luft i gjennom som produserer lyden, peker Salomonsen på.

En vanlig dag i Bergen

Og hvis noen lurer på hvordan en kantors arbeidsdag i Johanneskirken i Bergen kan se ut, beskriver Salomonsen en av dagene før jul slik:

– Dagen begynte tidlig. Kl. 08.30 var jeg ute av huset for å dra til Kirkens Hus i Marken hvor Bergen Domkirke menighet har sine kontorer. Der var det først stabsmøte fra 09.00-11.00, så satt jeg igjen på kantorkontoret og gjorde kontorarbeid. Deretter gikk veien fra Marken til Bryggen. Her møtte jeg Karstein Askeland, kantor i Mariakirken og fikk tatt noen kopier av noter jeg skal bruke på julaften i Johanneskirken.I Mariakirken fikk jeg også øvd litt på orgelet der mens de satte på plass juletreet og turister gikk gjennom kirken. Deretter var klokken blitt 13:00 og jeg tok veien gjennom sentrum til Johanneskirken for å øve litt der. Her spilte jeg et lite utdrag fra siste sats av «La Nativité », som jeg skal spille i Nidarosdomen. Etter noen timer øving i Johanneskirken dro jeg hjem, hadde litt pause og så litt mer hjemmekontor mens mørket senket seg ute. På ettermiddagen dro jeg tilbake til Johanneskirken og øvde litt mer før jeg tok kvelden og gikk hjem for å lage middag.

Rommet er halve instrumentet

Han ser veldig frem til å spille på Steinmeyer-orgelet i Nidarosdomen, Norges største kirkeorgel.

– Orgelet har 127 stemmer, altså forskjellige lyder å velge mellom. Det som regnes som et stort orgel i Norge har 40 stemmer, og orgel med 50 eller 60 stemmer er et svært orgel, så orgel med 127 stemmer setter ting litt i perspektiv. Det er enormt mye man kan gjøre på det instrumentet, med sinnsykt mange muligheter for hvordan man registrerer stykkene sine, sier Salomonsen.

Han gleder seg enormt til å utforske instrumentet på egen hånd for å finne de perfekte lydene.

– Det har jeg aldri gjort før. Jeg kunne reist opp til Trondheim bare for å gjøre det. Så forberedelser har har gått mye ut på å finne ut hvordan jeg skal registrere dette svære verket jeg skal spille. Jeg sitter gjerne en hel dag og en hel natt for å finne ut hvordan jeg kan bruke dette instrumentet, bli kjent med på orgelet og rommet, rett og slett.

Det han synes er spesielt gøy med å være organist er å reise rundt og utforske nye orgler på nye steder.

– Alle instrumentene er unike og alle rom er unike. Orglene klinger etter rommet. Man kan nesten si at rommet er halve instrumentet med tanke på klang og akustikk. I Nidarosdomen er både rommet og instrumentet enestående.

Han har spilt på Steinmeyer-orgelet før, men det er mange år siden.

– Jeg har aldri spilt konsert der, og det gleder jeg meg enormt til.

Øverste bilde er fra Marken, der Bergen Domkirke har sine kontorer. I midten Johanneskirken og nederst utsikt fra Johanneskirke-trappen.

Tekst: Merethe Wagelund, frilansjournalist

Redigering: Karina Lein, kommunikasjons- og informasjonsmedarbeider Nidaros domkirkes sokn

kl766@kirken.no/98 63 50 28