Hun kommer fra en helt vanlig kulturkristen familie som gikk i kirka på julaften. Hun er døpt og konfirmert. Utover det var ikke religion noe tema hjemme hos henne i oppveksten.

Første gangen hun kjente at hun ville bli prest, var i en begravelse som gjorde sterkt inntrykk på henne. Da var hun 18 år. Hun var ikke imponert over presten. Tenkte at dette kunne hun gjøre bedre selv.

– Da gikk det et puslespill opp for meg. Selvfølgelig er det det jeg skal gjøre, forteller hun.

En liturgi å lene seg mot

I Trondheim er hun også forrettende prest i bisettelser og begravelser.

– Det er veldig meningsfylt, både menneskemøtene og det seremonielle. Jeg liker liturgien veldig godt. Den kan man lene seg mot, i sorgen over et liv som er over. Også liker jeg hvor tydelig det er i en begravelse at det ikke handler om meg som prest. Men om et levd liv som skal hedres og overgis i Guds hender på en verdig måte. En begravelse viser tydelig at det er noe som er større enn oss og det vi kan fatte, opplever Marie Alette.

I reklamebransjen

Tross i at prestedrømmen ble vekket da hun var 18 år, skulle det enda gå ti år før hun begynte å studere teologi.

I mellomtiden studerte hun noen år på Handelshøyskolen BI, og jobbet i næringsliv og reklamebransjen. I reklamebransjen arbeidet hun sammen med en tekstforfatter som var utdannet teolog.

– Da forstod jeg at jeg ikke nødvendigvis måtte forlate en karrierevei jeg allerede likte, selv om jeg forfulgte drømmen om å studere teologi!

Hun begynte å studere teologi.

– Det har tatt litt tid, både på grunn av barselpermisjon, jobb og en skilsmisse, forteller Marie Alette.

Å velge å ta en utdanning i voksen alder, har gitt henne en annen motivasjon enn da hun studerte som 18-åring. Livserfaringen har også vært god å ha med seg inn i fagene, og gjort studiet enda mer meningsfylt.

– Å studere teologi er gøy. Jeg føler at jeg jobber med hobbyen min fra da jeg var barn, smiler hun.

Studiene har gitt henne en større forståelse for Jesus Kristus.

– Der handler det nok mer om tro enn om viten. Jeg tror at han er gitt oss mennesker som en gave, og at han er en energi som er tilgjengelig for oss. Over alt, alltid. Ved å lene oss til Jesus, tilgjengeliggjøres også relasjonen til Gud, våre medmennesker og til oss selv, sier Marie Alette.

– Og så er Domen et helt fantastisk rom, åpenbart bygd for å hjelpe oss å rette oss mot Gud, sier Marie Alette.

Hun tror på kraften i bønn i hverdagen også.

– Bønn er en god pause å ha i de praktiske og hektiske livene våre. Å stoppe opp og kjenne etter, og koble på det som egentlig betyr noe, er fint. Det hjelper med små praksiser. Jeg er alene med tre barn. Om morgenen før jeg vekker dem, tenner jeg et lys. I det jeg tenner lyset tar jeg troen, håpet og kjærligheten med meg inn i dagen, forteller hun.

Det samme gjør de om ettermiddagen når de kommer hjem igjen. Slik får hun noen ankre for å hente seg inn igjen - til kjernen.

– Men, det er lett å glemme når man skal rett videre på fotballtrening, smiler hun.