22. august 2027 skal Nidarosdomen igjen være arena for en kongelig signing.
Et par står sammen i hagen, mannen i lys blå skjorte og svarte bukser, kvinnen i lys gul genser og lys farget skjørt, omgitt av grønt buskverk og blomster.
Et par står sammen i hagen, mannen i lys blå skjorte og svarte bukser, kvinnen i lys gul genser og lys farget skjørt, omgitt av grønt buskverk og blomster.
Foto: Foto: Ola Vatn/Det kongelige hoff

Fra kroning til signing i Nidarosdomen

Når kong Haakon VIII signes i Nidarosdomen 22. august neste år, blir han den tredje norske kongen som følger signingstradisjonen. Seremonien føyer seg inn blant de mange historiske begivenhetene som har funnet sted i Nidarosdomen, som gjennom århundrer har vært Norges kronings- og signingskirke.
35 år siden sist
Sist en konge ble signet i Nidarosdomen var signingen av kong Harald V og dronning Sonja i 1991.
Når kong Haakon VIII og dronning Mette-Marit signes 22. august neste år, videreføres en tradisjon som bare har funnet sted to ganger tidligere.
Selv om signingstradisjonen er relativt ny, bygger seremonien på en hundreårig tradisjon med kroninger i Nidarosdomen.
Koronert seremoni i kirke med person som bøyer hodet mens en prest legger hendene på håret; til venstre står en kvinne i hvit drakt, bakavatter prester i forskjellige farger.
Foto: Kirken.no
Direktør for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, Oddmund Hoel, smiler

Oddmund Hoel, direktør i NDR:

– Det er naturlig at en kongelig signing finner sted i Nidarosdomen. Katedralen er reist over graven til Olav den hellige og har gjennom generasjoner vært Norges kronings- og signingskirke. Signingen er en historisk begivenhet som berører flere av områdene vi i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider har ansvaret for. Vi forvalter både Nidarosdomen og de norske riksregaliene, og ser fram til å bidra inn i det forberedende arbeidet fram mot signingen.

Nidarosdomen som kroningskirke
Ved en kroning ble kongen høytidelig viet til sin kongegjerning og overrakt kongekronen og resten av monarkens regalier.
Kroning og salving kom inn i den norske kongstradisjonen på 1100-tallet, og i middelalderen ble tre konger kronet i Nidarosdomen.
Grunnloven av 1814 fastslo i § 12 at Kongen skulle krones og salves i Nidarosdomen - Olav den helliges gravkirke: "Kongens Kroning og Salving skeer, efterat han er bleven myndig, i Trondhjems Domkirke paa den Tid og med de Ceremonier, han selv fastsetter."
Etter 1814 ble fire konger kronet i Nidarosdomen før kroningsparagrafen ble avskaffet i 1908.
Fra kroning til signing
I 1908 ble kroningsparagrafen fjernet fra Grunnloven. Kroningsseremonien ble betraktet som både udemokratisk og foreldet.
Da kong Olav V skulle overta tronen i 1957, ønsket han likevel en kirkelig velsignelse over sin kongegjerning.
Det ble derfor utformet et nytt signingsritual som bygde på eldre norske tradisjoner, men uten kroning og salving. Istedet knelte kongen ved alteret og mottok biskopens velsignelse.
Dette ble starten på signingstradisjonen slik vi kjenner den i dag.
Høyesteråd i katedralaktig sal omgitt av kongelige og offiserer i uniformer, rød løper og garderober; en seremoniell forsamling under et stort alter.
Foto: Kjartan Hauglid/Det kongelige hoff
Stor sal i gotisk katedralstilk, konge sitter på trone med fotskammel, omgitt av seremonielle plikter og tilskuere i formen, rik pyntede vinduer og arkader i bakgrunnen.
Domprost Kristin Moen Saxegaard:

Domprost Kristin Moen Saxegaard:

– Det er stort og gledelig at vårt nye kongepar ønsker signingsgudstjeneste. Det er noe vi som folkekirke med glede sier ja til. I signingsgudstjenesten vil vi be for kongeparet og deres liv og gjerning. Forbønn foran viktige overganger og begivenheter er noe kirken gjør for mange gjennom livet. Men dette er jo selvfølgelig også helt spesielt. Vi ser frem til å få være med på denne viktige hendelsen i nasjonens liv.

Riksregalienes betydning

Riksregaliene er blant de fremste symbolene på kongens makt og verdighet og på monarkiet som statsform. Monarkens regalier har en lang historie knyttet til norske kroninger og signinger, og har totalt blitt brukt ved fire kroninger og to signinger i Nidarosdomen.

I dag er riksregaliene utstilt i Erkebispegården, like ved Nidarosdomen, der de forvaltes og bevares av Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider på vegne av staten.

Klargjøring av Nidarosdomen

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider er i gang med flere omfattende restaureringsprosjekter på Nidarosdomen, og vil gjøre sitt ytterste for at Nidarosdomen skal framstå fra sin beste side når signingen finner sted 22. august neste år.

Selve signingsgudstjenesten er også under planlegging. Informasjon om hvordan man kan søke om adgang til seremonien, vil kunngjøres i løpet av våren.

Tekst: Elisa Kartum
Foto: Foto: Ola Vatn/Det kongelige hoff, Kirken.no, Kjartan Hauglid/Det kongelige hoff

Publisert: 11. november 2026
Oppdatert: 18. november 2026