Kongens omsorgshjerte

Kongens omsorgshjerte

Landet som vår konge tjente

ligger taust i dødens skygge,

mens hans liv i avskjedsstunden

stiger frem i klare bilder.

Gjennom sorgens slør vi ser ham

på hans vandring gjennom tiden.

Kongen bærer kallets byrde

i et hjerte, fylt av omsorg.

Gutten Harald så vi leke

som et barn i krigens skygge,

senere det dype alvor

i den unge prinsens øyne.

Være barnet og den unge,

være mennesket og mannen,

ingen andre kjente prisen

ved å modnes inn i kallet.

Siden så vi prinsen danse

med den kvinne som han elsket.

Fantes det et bedre bilde

av den kjærlighet som seirer?

Kongen Harald så vi knele

med sin dronning ved sin side,

mens de begge mottok kallet

til å tjene dette landet.

Kallets krav og kallets glede!

Kongen bar sitt omsorgshjerte,

mildt og trofast gjennom tiden

som sitt vesens dype kilde.

Kongens høytidsfulle ansikt

preget landets store dager,

mens hans ledige replikker

løste opp nasjonens alvor.

Kongen balanserte høytid

med et hverdagsliv i hjemmet.

Barn og barnebarn fikk kjenne

hva et omsorgshjerte evner.

Det alminnelige livet

med bekymring, krav og gleder

delte kongen med oss alle

i sitt avtrykk her i tiden.

Slik ble Kongens bilde tegnet.

Barnet så det, og den voksne.

Ingen skulle stå på siden.

Omsorgshjertet rommer alle.

Kan et omsorgshjerte briste,

kan det kjenner sorg og tårer?

Ja, det kan, når døden rammer,

og natur og liv er truet.

Kongens omsorgshjerte bevet

når han møtte dem som sørget.

Kongen gråt. Vi så det alle.

Det var godt å kunne se det.

Midt i uro, splid og mangfold

holdt han fast ved dette enkle:

Landet måtte favne alle.

Kongen gjorde Norge større.

Leker kongen? undrer barnet.

Kongen leker, svarer vinden,

mens han seiler gjennom tiden

over gåtefulle dybder.

Være elsket, være båret,

det er omsorgshjertets visdom,

den som rommer hjertets lengsel

og den siste, store gåte.

Gåtens løsning vet vi ikke,

men vi tror på en berøring

av den endeløse nåde,

som er gjemt i dødens favn.

Kongen seiler! Vi kan se ham

i de siste, hvite timer,

i det nådefulle nærvær

som er Hjerte, Håp og Havn.