Kunnskap om gammel mørtel skal bidra til bevaring av viktige kirkebygg

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) har fått tilskudd fra Kirkebevaringsfondet til å lage et nasjonalt arkiv over historiske kalkmørtler. Sammen med Fabrica kulturminnetjenester, NGU og SEIR materialeanalyse fra Danmark skal de samle, analysere og arkivere prøver på kalkmørtler tatt gjennom de siste 25 årene. Arkivet vil være til stor nytte for steinkirkene som skal restaureres.

Støtte fra Kirkebevaringsfondet

Kirkebevaringsfondet ble opprettet av regjeringen i fjor for å sikre langsiktig økonomisk støtte til istandsetting av nærmere tusen kulturhistorisk viktige kirkebygg i Norge. Historiske kalkmørtler er ett av flere prosjekter som har fått støtte fra Kirkebevaringsfondets første runde med tildelinger. Rune Langås, leder for Bygghytta i Nidarosdomen, en avdeling i NDR, ser frem til å sette i gang prosjektet.

- Penger alene er ikke nok for å ta vare på kulturarven vår, sier Langås.
Det aller viktigste før man starter for fullt med restaureringen, er å bygge opp kompetansen til de som skal utføre restaureringsarbeidene. Både opp mot materialbruk og håndverksteknisk kunnskap.
Kunnskap om tradisjonshåndverk og tradisjonelle metoder er av avgjørende betydning om vi skal lykkes med å bevare de gamle steinkirkene våre.
Jeg ser frem til å sette i gang dette prosjektet sammen med Fabrica, NGU og SEIR materialeanalyse, som alle har høy faglig kompetanse innen stein og mørtel.
Rune Langas NDR 2023 foto ina stenvig 017 lav

Bruk av feil materialer har gjort vondt verre

Per Storemyr, geoarkeolog fra Fabrica kulturminnetjenester, skal lede prosjektet. Han er tydelig på at det er et stort behov for et nasjonalt arkiv over historiske kalkmørtler.

- Mye av restaureringen av norske steinkirker har gjort vondt verre, fordi det ikke har blitt brukt riktige materialer, sier Storemyr.
Gjennom nesten hele 1900-tallet ble det brukt sementmørtel istedenfor kalkmørtel, noe som senere har vist seg å forårsake store skader på murverket.
Det er derfor helt nødvendig å tilgjengeliggjøre kunnskap om tradisjonelle materialer til håndtverksmiljøer og alle de som er eiere av gamle steinkirker.
Per Storemyr
Per Storemyr

Jakten på tapt kunnskap

Også i gjenreiseisingen av Nidarosdomen ble det brukt sementmørtel fra begynnelsen av 1900-tallet. Sementmørtelen er hard og lite fleksibel, noe som har ført til at stein og skulpturer på de nyere delene av Nidarosdomen sprekker og forvitrer. I de siste årene har Bygghytta ved Nidarosdomen derfor jobbet iherdig med å gjenvinne tapt kunnskap om tradisjonell mørtel.

Oppstartmote Historiske kalkmortler foto Elisa Kartum 2

Fra venstre: Per Stormyr (Fabrica), Chris Pennock (NDR), Torben Seir (Seir), Birgitta Syrstad (NDR), Sanne Spile (Seir), Rune Langås (NDR), Øystein Digre (NDR), Tom Heldal (NGU) og Maarten Broekmans (NGU). Foto: Elisa Kartum

Om prosjektet

I prosjektet Historiske kalkmørtler er NDR med Bygghytta prosjekteier. Bygghytta har status som nasjonalt kompetansesenter for bevaring og restaurering av verneverdige bygninger i stein. I dette prosjektet har de med seg partnere SEIR materialeanalyse, Fabrica kulturminnetjenester og NGU. Disse har gjennom flere tiår har jobbet med kalk som råmateriale, eksperimentell brenning av kalk, muring, pussing og hvitting med kalk, nedbrytning av kalkmørtler, kalkens kulturhistorie og analyse av kalkmørtler, særlig med mikroskopi, det viktigste verktøyet for slik analyse. Prosjektet skal utføres i løpet av en periode på 3 år (2025-2027) og har en ramme på 3,7 mill. kr.