Monarkens regalier
Kongekronen er det fremste symbolet på det norske monarkiet og er den viktigste av regaliene.
Da Norge skilte lag med Danmark i 1814, var det behov for egne norske regalier til kroningen av kong Carl 14. Johan i 1818. De middelalderske kronregaliene var for lengst gått tapt.
Etter som Carl Johan skulle krones i Norge som norsk konge, var det ikke aktuelt å låne de svenske regaliene. Carl Johan bekostet for egne midler kongekrone, septer, rikseple, rikssverd, salvingshorn og riksbanner.
Den norske kongekronen har vært brukt ved fire kroninger og to signinger. Kongekronen er også i bruk når monarken dør. Da plasseres kronen på den avdøde monarkens kiste under bisettelsen.
Monarkens regalier
Monarkens regalier består av kongekrone, septer, rikseple og salvingshorn. Både septer, rikseple og salvingshorn er utført av den svenske gullsmeden Erik Adolf Zethelius og er i forgylt sølv.
Den norske kongekronen
Kongekronen er laget i Stockholm av gullsmed Olof Wihlborg og er utført i 20 karat gull. Kongekronen veier 1,5 kilo.
Kongekronen er en såkalt bøylekrone i empirestil med rikt dekorerte ornamenter og med purpurrød fløyelspull. Den har åtte bøyler som er utformet som laurbær- og eikeblader. Laurbærbladet var et vanlig maktsymbol i antikken, mens eikeløv kan symbolisere udødelighet og styrke.
Øverst på kronen sitter et rikseple i miniatyr dekket av blå emalje med et ametystkors på toppen.
Kronen er besatt med fargesterke edelsteiner og perler. Den største edelsteinen er en 6,3 cm høy grønn turmalin eller muligens beryll. De øvrige edelsteinene er ametyst, beryll, granat, krysopras, opal, turmalin, topas, safir og smaragd.