Søndag 18. juni har vikarprest Øyvind Heggland sin første preken i katedralen. Da reflekterer han over det å bli regnet med. – Hvem inviterer vi for eksempel til våre middagsselskaper, spør Heggland.

Blant annet det har søndagens bibeltekst fått ham til å tenke rundt.

Han gleder seg.

– Å bli spurt om å være vikarprest i Nidarosdomen er en stor ære. Samtidig er jeg ydmyk overfor oppgaven, sier Heggland som skal være vikariere i katedralen til oktober.

Tidligere i år døpte han sitt eget barnebarn i Nidarosdomen. Hans datter med familie bor i Trondheim. Noen dager senere fikk han telefon fra sokneprest Torstein Amundsen med spørsmål om å være vikar i nasjonalhelligdommen. Han fikk permisjon fra jobben som familieterapeut ved familievernkontoret på Stord, der han til vanlig bor sammen med ektefellen Tone Elise Sæter, og takket gledelig ja til vikariatet i trønderhovedstaden. Tidligere har han i mange år vært diakon og sjømannsprest i Genève, Sveits.

Relasjonelle samspill

Heggland har alltid vært opptatt av relasjoner, ikke minst hvordan vi skaper hverandre i relasjonelle samspill – som for eksempel i ekteskapet. Han ser ikke bort fra at han i tiden som prest her, i sine prekener også reflektere over dette.

– Jeg håper det! Jeg synes det er viktig å snakke om det som kan være krevende for mange, sier Heggland.

At det er noe spesielt å være prest i Nidarosdomen er han ikke i tvil om.

– Ja, det er et mektig rom å ha gudstjeneste i, sier Heggland.

Samtidig fascineres han av at det i tillegg til de store hendelsene, også favner det nære.

– Ja, det er nasjonalhelligdommen, men også møter med enkeltmennesket. Her kan du bli tatt imot og sett.

Øyvind Heggland har allerede vært prest ved sommerens pilegrimsgudstjenester i Kapittelhuset.

Rommet griper ham.

Når han kommer inn, går tankene gjerne til hvordan mennesker i snart 1000 år har kommet inn her med sin sorg og sin glede - ja, alle sine livssituasjoner.

– Nå er det vår tid. Nå møter Gud oss der vi er i livet, tåler alle våre livserfaringer, sier Heggland.

Han har allerede rukket å ha to pilegrimsgudstjenester i Kapittelhuset, den ene sammen med sommerprest Alex Døsvik. Søndag 18. juni kl. 11.00 blir Hegglands første høymesse, da sammen med konstituert domprost Andreas Grandy-Teig.

Heggland deltar, i likhet med de andre prestene i Nidarosdomen, i katedralens pulserende gudstjenesterytme, inkludert de daglige middagsbønner og ukentlige middagmesser.

Søndag 18. juni vil han preke ut fra bibelteksten som hører denne dagen til, om hvordan folk inviteres inn til et festmåltid, om hvordan en etter en takker nei med ulike unnskyldninger.

Øyvind Heggland er klar for sin første preken i Nidarosdomen.

– Den handler også om hvem som blir regnet med ved å bli invitert. Så snur forestillingen. Nå blir de, som i utgangspunktet ikke ble regnet med, de som blir sett ned på, invitert inn, forteller Heggland.

Fortellingen har også noe å si til oss som lever i dag, mener Heggland.

– Hvordan vi blir møtt og tatt imot, har for eksempel stor troverdighet for oss som kirke. I denne teksten snur Gud forestillingen om hvem som blir regnet med. Dette i tråd med hvordan Jesus så de som andre ikke så, slik at de marginaliserte gjenvant verdigheten, peker Heggland på.

Denne søndagens bibeltekst utfordrer oss, mener Heggland.

– Ja, hvem inviterer vi til ulike anledninger? Til de store anledninger og til våre middagsselskaper? Inviterer vi de som ikke har forutsetning for å gi tilbake på samme måte. De som strever med å finne fotfeste i fellesskapet? Ser vi hverandre? Eller setter vi opp stengsler? Bibelteksten utfordrer meg til å reflektere over det, forteller Heggland.

Hva håper han at de som hører hans prekener skal få ut av den?

– Hvis vi i møte med hverandre kan reflektere sammen over temaet, er det veldig fint. Med utgangspunktet i denne søndagens tekst, håper jeg også at det kan bety at vi ser også de som strever med å finne fotfeste i fellesskapet, at vi ser hverandre, smiler Øyvind Heggland.

Søndagens bibeltekst

En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.» Men Jesus sa til ham: «Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: Kom, for nå er alt ferdig! Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt. En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt. Og en tredje sa: Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme. Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme. Tjeneren kom tilbake og sa: Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass. Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.»

Tekst og foto: Karina Lein, kommunikasjonsrådgiver, Nidaros domkirkes sokn