I middelalderen ble de fleste norske konger kronet i Bergen og Oslo. Grunnloven av 1814 bestemte at fremtidige kroninger skulle finne sted i Nidarosdomen, Olav den helliges gravkirke. Slik ble båndene til norsk storhetstid og selvstendighet i middelalderen videreført.

Da Carl 14. Johan ble kronet i 1818, var Nidarosdomen i svært dårlig forfatning etter 300 år med branner, forfall og manglende vedlikehold. Skipet sto uten tak, og bare deler av kirken var i bruk. Før kroningen ble det gjort enkle reparasjoner, blant annet hvitkalking av tak og vegger og erstatning av forsvunne marmorsøyler med malte tresøyler.

Rollen som kroningskirke førte til ønske om å tilbakeføre katedralen til middelalderens prakt. I 1869 ble Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeid (NDR) etablert, og gjenreisingen startet. Skipet sto under tak til kroningen av kong Haakon 7. og dronning Maud i 1906, og var fullført til 900-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 1930. Gjenreisingen av nasjonalhelligdommen ble ferdigstilt i 1969.