Urfremføringen skjer i forbindelse med musikkhøymessen kl. 11.00. Da år du høre hvordan havbrisen på en strand i Italia inspirerte til «Messa uno» (Messe en) tilegnet Nidarosdomens jentekor og dirigent Anita Brevik.

For om lag et år siden tenkte Petra Bjørkhaug at hun gjerne ville komponere en messe til Nidarosdomens jentekor og dirigent Anita Brevik.

En messe er et musikkverk som tonesetter tekster fra gudstjenesten. De fire faste messeleddene Kyrie (hjelp), Gloria (ære), Sanctus (hellig) og Agnus Dei (Guds lam) utgjør satsene i musikkverket. Det er disse Petra Bjørkhaug nå har komponert ny musikk til.

I løpet av årene som domkantor i Nidarosdomen har hun samarbeidet tett med jentekorets dirigent Anita Brevik. Hun har også skrevet musikk til dem tidligere, men nå ønsket hun å gi dem en egen messe.

En takkegave til Anita

Tanken på messen kvernet i hodet en god stund før det løsnet. Hun reiste på ferie til Italia samme år. En dag nede ved stranden, lyttende til lyden fra bølgene, begynte hun å synge. Messen var i ferd med å fødes.

– Det var noe med uendeligheten i bølgene og havbrisen som gjorde at musikken kom til meg, forteller Bjørkhaug.

Som skreddersøm

Dirigent Anita Brevik setter stor pris på at Petra Bjørkhaug har skrevet og tilegnet denne musikken jentekoret og henne.

– En stor glede og ære for både jentene og meg! Ekstra spesielt blir det på grunn av nærhet til komponisten. Og fordi hun kjenner korets styrker og særegenheter så godt, kan vi merke at det setter preg på hvordan hun skriver denne musikken tilegna jentekoret. Det blir som skreddersøm, sier Brevik.

Hun har skrevet mye musikk, men dette er første gangen hun skriver en messe. Den har fått navnet Messa Una.

– Jeg hører havet i musikken jeg har komponert, forteller hun.

Da hun skrev musikken, visste hun ikke at Anita Brevik kom til å slutte som dirigent for jentekoret i løpet av året.

– Da jeg satt på stranda i Italia, ante jeg ingenting om det. Med det blir dette også på en måte en takkegave til Anita, sier Bjørkhaug.

Når jentekoret synger messeleddene, vil de gjøre det på latin. I agenden, programmet for gudstjenesten, er de oversatt til norsk.

Noe med stillheten

Selv om hun har skrevet mye musikk, hadde hun et sterkt ønske om å komponere musikk til en messe.

– Som kirkemusiker spiller jeg ved gudstjenester i Nidarosdomen. Det er så grunnleggende i det vi holder på med. Derfor ligger det nok et ønske til mange av oss å skrive musikk til akkurat den messeleddene, sette sitt eget «språk» på den, peker hun på.

At det løsnet akkurat på stranda i Italia, tror hun også har med stillheten å gjøre.

– Man må kanskje bort fra hverdagens sysler og lyder for at noe annet skal slippe til, sier Bjørkhaug.

I takknemmelighet

Når hun skrev, hadde hun også de unge jentekorstemmene i tankene.

– De skal også oppleve at dette er godt å synge for dem, at det klinger godt. Det er viktig for meg at de kjenner det, understreker hun.

Hun er veldig glad i jentekoret, og utrolig takknemmelig for alt hun har fått gjort sammen med sin kollega Anita og koret.

– Musikken er uttrykk for min takknemmelighet. Alltid når jeg har laget musikk til dem, blir det bare dobbelt så fint når jeg hører dem synge det, sier Bjørkhaug.

I arbeidet med messen har hun også «testet» ut ideene sine i samarbeid med koret.

– Ja, vi arbeider tett sammen for å få et best mulig produkt. Jeg trenger jo også litt motstand for at det endelige resultatet skal bli best mulig, forteller hun.

For henne er det viktig at musikken når inn til folk, ikke minst til jentekoristene.

– Jeg ønsker at jentene opplever at musikken snakker til dem, at dette blir riktig for dem å synge.

Petra Bjørkhaug har også skrevet musikken som spilles under nattverden søndag 28. april.

Av: Karina Lein, kommunikasjonsrådgiver Nidaros domkirkes sokn.