Regaliene er tilbake i Trondheim
Kongekronen og de andre regaliene som har vært utlånt til Slottet i forbindelse med kong Haralds bortgang, er nå tilbake i Riksregalieutstillingen i Erkebispegården.
Riksregaliene oppbevares til daglig Riksregalieutstillingen i Erkebispegården og tas kun frem ved signinger og kongelige gravferder. Samme dag som kong Harald døde, ble kongekronen fraktet til Slottet sammen med rikssverdet, kongens septer og rikseple.
Kongekronen og rikssverdet symboliserer kongens rolle som statsoverhode og leder av forsvaret. Etter kong Haralds bortgang har regaliene spilt en sentral rolle i flere høytidelige seremonier. Kronen og sverdet var en del av prosesjonen da kongens barn og barnebarn fulgte båren fra Den røde salong på Slottet til Slottskapellet. Senere ble de plassert på kong Haralds kiste i Slottskapellet, der mer enn 46 000 mennesker defilerte forbi båren.
Den norske kongekronen og rikssverdet har ligget på kong Haralds båre i Slottskapellet i sørgeperioden.
Mer enn 46 000 mennesker besøkte kapellet for å vise sin respekt for den avdøde kongen.
Fakta om riksregaliene:
- Riksregalieutstillingen i Erkebispegården er åpen hver dag, og det tilbys omvisninger i helgene.
- De norske riksregaliene består av kongekronen, kongens rikseple, kongens septer, rikssverdet, dronningkronen, dronningens rikseple, dronningens septer, arvefyrstkronen, salvingshornet, foruten to riksbannere.
- De fleste regaliene ble anskaffet til Carl IV Johans kroning i Nidarosdomen i 1818. Kongekronen er senere brukt ved tre kroninger og to signinger.
- Kongekronen er laget i 20 karat gull og dekorert med perler og ulike edelstener.
- Det norske rikssverdet var opprinnelig kong Carl Johans sitt eget sverd. Han tjente under Napoleon Bonaparte, som skal ha gitt sverdet til ham da han ble utnevnt til fransk marskalk.
Det har vært stor interesse for kongekronen og de øvrige norske riksregaliene siden kong Haralds bortgang. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider opplever en økning på 35% i besøket til utstillingen.