Symbolenes betydning

Ekroll forteller med begeistring om Riksregalienes opprinnelse.

– De har en spennende historie. Alle delene unntatt kronprinsessens krone (arvefyrstekronen), er laget i Stockholm. Kong Karl Johan betalte dette av egen lomme og ga til landet sitt, som selv ikke hadde råd til å betale for det, forteller Ekroll.

Han mener dette sier noe om viktigheten av nasjonale symboler.

– Ja, symboler for noe som er veldig viktig, men som kan være vanskelig å formulere med ord, sier Ekroll.

Samtidig har det med ritualer å gjøre, påpeker han.

– I likhet med at vi ikke synes det blir jul, påske eller andre høytider uten «det og det» symbolet, blir Riksregaliene symbolet på at vi har et kongehus, og at det er viktig for landet vårt. Vi tenker kanskje ikke så mye på slike symboler til vanlig, men når det virkelig teller, da opplever vi betydningen, sier Ekroll.

– Ja, de kan til og med være livsviktige, som under 2. verdenskrig, legger han til.

Ved inngang og utgang

Ekroll har vært tett på riksregaliene gjennom jobben sin i Nidarosdomen. De gjør alltid inntrykk på ham. 

– Hver gang ser jeg nye detaljer. For eksempel har edelstenene på kongekronen en symbolikk som viser langt tilbake i tid. Den bærer med seg tidligere perspektiver, og hvordan den har «vandret» gjennom Europa, sier Ekroll.  

Når kronen ligger på en konges kiste, symboliserer det ifølge Ekroll at regenten er konge, både ved inngangen og avslutningen.

– Det symboliserer at Kongen blir velsignet både ved inngang og ved utgang. Nå føres det videre til neste generasjon, forbi døden og et nytt liv, peker Ekroll på.

Den sterke symbolikken er fortsatt gjeldende, selv om Kongen ikke er kronet.

Stort sett brukt ved storslåtte kroningsseremonier

Riksregalier ble først brukt i Norge ved kongekroningen i 1163, men disse er gått tapt.  Fra midten av 1500-tallet og frem til 1814 hadde de dansk-norske kongene felles regalier.

Etter reformasjonen på 1500-tallet ble de danske unionskongene ikke kronet i Norge, men da Grunnloven ble vedtatt 17. mai 1814 slo den fast at Norges konge skulle krones i Nidarosdomen. De nåværende konge- og dronningregaliene er laget i Stockholm og er en gave fra kong Karl Johan.

Regalier har historisk sett først og fremst blitt benyttet ved storslåtte kroningsseremonier, helt fra den første norske kroningen i 1163 til Kong Haakon VII og Dronning Maud ble kronet i 1906. I 1908 fjernet Stortinget kroningsparagrafen i Grunnloven.

I moderne tid er kroningsseremonien erstattet med en signingsseremoni som har funnet sted i Nidarosdomen, og regaliene er fortsatt et synlig tegn på landets statsform som monarki i mer enn tusen år.

Foto Kongekronen: Berre. Foto Rikssverdet, Kongens septer, Kongens rikseple: Gorm Kallestad/NTB.

For besøkende

Riksregalieutstillingen i Erkebispegården i Trondheim er åpen for publikum hele året. Utstillingen forteller om norsk kongehistorie gjennom tusen år. Du kan kjøpe billetter på nidarosdomen.no eller i utstillingen.

Les mer