Steinhuggermerker
Tusenvis av spor
De eldste bestående delene av Nidarosdomen er fra midten av 1100-tallet. Her finnes det en rekke spor etter håndverkerne som bygde katedralen for nesten 900 år siden.
Det er funnet mer enn 8 000 steinhuggermerker inne i - og utenfor Nidarosdomen. Hele 2519 steinhuggermerker er registrert i søndre og nordre tverrskip. Dette er et materiale som kan gi kunnskap om både steinhuggerne og bygghytta på 1100-tallet. Bevaringsforholdene varierer, noe som gjør at det varierer hvor mye kunnskap steinhuggermerkene kan gi.
Innvendig på bakkeplan (arkadenivå) er det veldig gode bevaringsforhold, slik at der kan man få veldig detaljert kunnskap om steinhuggerne og bygghytta.
Steinhuggermerker
Et steinhuggermerke var steinhuggerens personlige signatur. Steinhuggermerkene hadde en praktisk funksjon, for steinhuggerne merket arbeidene sine når de hadde akkordbetaling slik at arbeidsformannen kunne holde oversikt over hvem som hadde hugd de ulike steinene.
På sporet av 5-gjengen
Vi vet at det var mange steinhuggere som jobbet med byggingen av Nidarosdomen. Det er funnet spor etter 51 stykker i nedre deler av tverrskipet (arkadenivå) og 61 stykker i etasjen over (triforienivå).
En stor andel av steinhuggerne fra arkadenivå fortsetter opp på triforienivå, noe som viser at steinhuggerne arbeidet over en lengre periode og at det ikke var opphold i arbeidene. Det er tydelig at en gruppe steinhuggere bare hugde firkantet bygningsstein (kvaderstein), mens en annen gruppe hugde både kvaderstein og mer tilhugd stein som også kunne ha dekor.
Mer avansert stein som kapitel ser ut til å ha vært en spesialisert arbeidsoppgave som bare to steinhuggere utførte. Innvendig på arkadenivå har det aller meste av steinen blitt hugd av et lite arbeidslag på fem steinhuggere som blir omtalt som 5-gjengen. På arkadenivå innvendig i tverrskipet er det overraskende gode bevaringsforhold flere steder, slik at der kan man studere arbeidet til femgjengen i detalj.
Steinhuggermerker
Steinhuggermerkene hadde en praktisk funksjon, for steinhuggerne merket arbeidene sine når de hadde akkordbetaling slik at arbeidsformannen kunne holde oversikt over de ulike steinene.
I Nidarosdomen ble systemet med steinhuggermerker brukt i alle bygningsdelene og gjennom hele hovedbyggeperioden, altså fra en gang på første halvdel 1100-tallet til på begynnelsen av 1300-tallet, samt ved restaurering i seinmiddelalderen på både 1300-og 1500-tallet. Totalt har det blitt registrert i overkant av 8000 steinhuggermerker i Nidarosdomen.
Eksempel på steinhuggermerke
Her ser vi både steinhuggermerker og merker etter bruk av passer, som steinhuggeren har brukt for å lage hjelpelinjer for å hugge etter.
Registrering av steinhuggermerker
Steinhuggermerkerne har blitt registrert og dokumentert tidligere. Dette arbeidet ble publisert av Dorothea Fischer i 1965. For nesten tyve år siden ble det oppdaget at det var store mangler med tidligere registreringer, og derfor ble det besluttet at steinhuggermerkene i Nidarosdmen skulle registreres og dokumenteres på nytt. Nå er steinhuggermerkene i tverrskipet registrert og dokumentert på nytt, og det har også blitt forsket på dette materialet. Henvisning til rapporten?
Bli med Kjersti på omvisning
Under festivalen Sommer i Borggården, som arrangeres i Erkebispegården 11. - 20. juli, kan du bli med Kjersti på omvisning i Nidarosdomen - på jakt etter spor fra middelalderens steinhuggere.