Hver juledagsmorgen er det ottesong i Nidarosdomen. For å få med seg det gikk Knut Arne Mørreaunet og faren på ski fra Heimdal til sentrum i over 20 år. Den gangen startet gudstjenesten kl. 07.00. Der traff de også hvert år familien til Tore Aune. Tradisjonen med å delta på ottesong startet med hans farfar tidlig på 1900-tallet. Den dag i dag er familiene gjerne til stede på gudstjenesten, som i dag startet kl. 08.00.

Startet med farfar

– Ja, vi treffer gjerne de samme folkene, og kjenner hverandre igjen. Vi er jo ikke så pratsomme av oss så tidlig på morgenen, så det blir gjerne med et nikk, smiler Tore Aune.

Tidlig på 1900-tallet begynte hans farfar Rudolf Aune å delta på ottesong i Nidarosdomen. Han kom flyttende fra Hitra til Trondheim for å arbeide ved manufakturforretningen P&B Paulsen & co, som han senere overtok. Tore Aunes far, Rolf Aune fortsatte familietradisjonen med ottesong.

– Mor var aldri med til ottesong. Hun var hjemme og forberedte julefrokosten, forteller Aune.

Siden den gangen har familien vært til stede grytidlig om morgenen 1. juledag. Ottesongen i Nidarosdomen har blitt en familietradisjon.

– Slekt har fulgt slekters gang, peker Aune på.

Kombinasjonen av julebudskapet og historien som sitter i katedralens vegger, fascinerer Aune.

– Prestene i Nidarosdomen er også veldig gode på å være samfunnsaktuelle i sine prekener. Jeg får masse ut av dem, og filosoferer gjerne litt over det de sier mens jeg sitter der.

Selv var han rundt 20 år da han begynte å ta følge med faren på ottesong.

Det er ikke alltid at det har vært like populært i familien at halvparten dro av gårde til gudstjeneste julemorgenen.

– Diskusjoner om hvordan vi praktisk skulle løse det med julefrokosten har gjerne oppstått, smiler Aune.

Ikke alltid enig med presten

Han husker at han som barn satt og hørte på faren og andre i familien som hadde deltatt på ottesong.

– De snakket engasjert om hva presten hadde sagt, og ikke minst hvordan han han hadde sagt det. Det var ikke alltid de var helt enige, smiler Aune.

Selv synes han det er en fryd å høre på dagens presters preken på morgenkvisten første juledag.

– De snakker om samfunnsaktuelle temaer, og har en fantastisk måte å holde prekener på. Som musiker opplever jeg det som estetisk behagelig å høre på, ja, det er som musikk!

For Aune er det ikke aktuelt å oppsøke andre kirker enn Nidarosdomen verken i jula eller ellers.

– Her sitter det så mye historie i veggene. Når jeg er der, er det som jeg fornemmer det som har vært her før. Vi er priviligerte som har en kirke som denne i byen vår.

Som fløytist har Aune også spilt en god del i forbindelse med konserter i kirka, men også på ottesong. Da har han måtte møte opp ekstra tidlig.

– Da var det bare å ta seg i nakkeskinnet og komme seg ned til Nidarosdomen for å øve!

De siste årene har han som oftest deltatt på ottesong sammen med sine to søsken Marit og Trond, samt deres familier. På det meste har rundt 10 medlemmer av familien Aune samlet seg til ottesong i Nidarosdomen 1. juledag.

– Ja, vi har vært tre generasjoner til stede, meg, mine søsken, barn og barnebarn. Vi har en fast benkerad vi kaller Aune-benk, forteller Aune.

Han opplever at ottesongen appelerer til den yngre generasjon.

Selv er han slett ingen morgenfugl.

– Men, når det gjelder ottesong og harejakt, da kommer jeg meg opp - uten sammenligning for øvrig. Litt småtrøtt er jeg jo da, men det går bra, smiler han.

– Når ottesongen har skiftet tidspunkt fra 07.00 til 08.00, så har jo litt av selvplager-effekten forsvunnet også, ler Aune.

Forsterkes med puddersnø

Han synes det er veldig koselig å stå opp kl. 06.00 første juledag, tenne opp i peisen, ta en kaffe, litt portvin og en julekake.

Aune mener det er viktig å lage seg noen tradisjoner her i livet.

– Jeg tror vi blir fattigere uten, sier han.

For hans familie har ottesongen blitt en slik tradisjon.

– Å komme inn i Nidarosdomen tidlig om morgenen første juledag er høytidsstemt. Allerede når du hører kirkeklokkene røre på seg, kjenner du en helt spesiell atmosfære. Har det i tillegg kommet litt puddersnø, forsterkes denne. Du føler deg ganske liten når du da kommer inn i Nidarosdomen, ikke minst med tanke på den historien denne kirken rommer, peker Aune på.

Den aller vakreste salmen han hører på ottesong er Det hev ei rose sprunge.

– Jeg er ingen sanger, men synger med, smiler Aune.

Han er ingen ivrig kirkegjenger resten av året.

– Jeg kaller meg kristen, men jeg ønsker selv å definere hva jeg legger i det. Og jeg opplever at kirka nå er mer romslig med tanke på enkeltmenneskets definisjon av sin tro, sier Aune.

Familien Mørreaunet er en av de andre familiene som har lang tradisjon med å gå til ottesong i Nidarosdomen 1. juledag. Tradisjonen startet på 1970-tallet med at Helmer Mørreaunet fikk en ide om å gå på ski fra hjemmet på Heimdal til morgengudstjenesten i nasjonalhelligdommen, som den gangen startet kl. 07.00. Hvert år i nærmere 20 år tok han med flere skiene fatt for å komme frem til kirken juledagsmorgen.

Sønnen Knut Mørreaunet ble med på skiturene, mens datteren Sissel Mørreaunet gjerne valgte sparken ned Brobakken som fremkomstmiddel da hun noen år senere ble kirkevert i Nidarosdomen, og med det møtte skigjengen i døra. Hun har også vært leder av menighetsrådet i Nidaros domkirkes sokn.

Skituren fra Heimdal startet kl. 05.00. Turen gikk via Byåsen. Der kom det flere skigåere til. Sammen gikk de mila ned til nasjonalhelligdommen. I sekkene lå tørre klær. Vel fremme i Nidarosdomen vrengte de av seg blaute, svette gensere og tok på seg noe tørt til gudstjenesten startet.

Brakk ribbein over fartsdump

Sissel Mørreaunet synes det er veldig spesielt og høytidelig å være til stede grytidlig om morgenen i Nidarosdomen.

– Ja, det blir noe eksklusivt over det, en roligere atmosfære enn gudstjenestene julaften. Når du kommer inne i kirken er det mørkt ute, og når du kommer ut er det fortsatt skumt. Ja, det er noe stort over det, en høyere himmel, billedgjør hun.

– Stemmen er jo ikke helt egnet for de høye toner så tidlig om morgenen, men vi deltar med sprukken røst, smiler hun.

– At den foregår på nynorsk er gjør den ekstra flott. De gangene og domprost Ragnhild Jepsen har hatt den, har det vært spesielt fint, i og med at hun har nynorsk som hovedmål.

Hun synes også det er fint å se at folk kommer både i sportsklær og bunad til ottesangen.

Det var ikke alltid det gikk helt glatt for seg da de skulle renne ned bakkene i Steinberget. En gang kom fartshumpene brått på, og en av ottesong-farerne gikk over ende.

– Da han kom til kirka, spurte han faren min om han kunne få legen i følget til å se på det, da han hadde så vondt. Hvis du har med deg penger og kan betale for en legetime, er vel det greit, svarte far, forteller Sissel Mørreaunet.

Ribbeina var brukket, men ottesangen ble gjennomført!

Knut Arne Mørreaunet gikk på ski sammen med faren til Nidarosdomen. Han bodde da på Melhus. For å rekke frem til starten ved Saupstad skistadion, dro han fra Melhus i fire, halv fem-tida om morgenen.

– Vi gikk til Granåsen og videre til Kyvannet. Der kom det flere til, gjerne folk vi ikke hadde truffet siden skituren til ottesongen året før! Videre gikk turen ned Steinberget, gjennom Ilaparken og Kongens gate. Av og til var vi innom Torvet, for moro skyld, smiler han.

Etter at gudstjenesten var ferdig, var det å ta fatt på oppoverbakkene til kirkekaffe på Kyvannet. I sekkene hadde de svartkjel og julebakst. Der tente de opp bål, og drakk kaffe sammen før de gikk hjem til julefrokosten.

– At vi duppet av på sofaen kunne nok hende!

I nærmere 20 år holdt de fast på tradisjonen. Hva var drivkraften for å står opp grytidlig for å gå på ski til Nidarosdomen, i stedet for bare å ligge utpå litt?

– Å være oppe julenatt og komme ned til Domen, det var noe fredelig over det. Vi satte av oss skiene ved domkirke-veggen, og gikk inn. Der inne var det varmt, og vi kunne fort bli litt trøtt, smiler han.

Han likte spesielt den korte liturgien på gudstjenesten, og at både sangere og musikere deltok i tillegg til presten.

Da tidspunktet for ottesangen ble flyttet frem til kl. 08.00, ble tradisjonen brutt.

– Det var dette med å gå om natta som var det spesielle. Skituren i den ofte stjerneklare natta hadde gjerne noe mediterende over seg.

Etter ottesongen er det hjem til julefrokost. De anbefaler absolutt andre å starte 1. juledag her.

– Her kan du også sitte litt med egne tanker, og filosofere over det som blir sagt - eller helt andre ting! Prestene i Nidarosdomen snakker om det som betyr noe, sier Tore Aune.