29. juli feires olsok i kirken. Da minnes Olav den helliges død, og forlengelsen av hva som skjedde etterpå.

Historien forteller at Olav ble født på Ringerike på 990-tallet. Som ung reiste han ut som viking. Under et opphold i Frankrike fikk han opplæring i den kristne tro, og han ble døpt i 1014. Året etter returnerte han til Norge med mål om å samle landet til et kristent rike under sitt styre.

Noe nytt såes

Motstanderne i Norge ville det ikke slik, og det ble kamper. I slaget på Stiklestad 1030 døde Olav. Liket ble begravd ved bredden av Nidelva. Det gikk fortellinger om mirakler. Han ble kåret til helgen. Nidarosdomen ble bygd over hans grav. Det ble og er fortsatt et viktig pilegrimsmål.

– For meg er Olav en Kristus-etterligning. Han tapte i slaget på Stiklestad. Kirka vokste frem fra dette nederlaget. Denne omvendte veksten forteller kirka ofte om; i nederlaget såes det noe nytt, sier Saxegaaard.

– Vi som jobber i kirka legger nok ulike ting i olsok, sier Saxegaard.

For henne er også olsok knyttet opp mot terrorangrepet 22. juli 2011. Da var hun nylig begynt som prost i Ringerike, og møtte overlevende og etterlatte på Sundvolden hotell.

– Det blir også min olsok

– Uka etter feiret vi olsok. Fra Bønsnes kirke hvor jeg hadde olsok, ser vi rett mot Utøya, så det ble sterke bånd til det som skjedde der, forteller hun.

Det er også med henne inn i olsok i Trondheim.

– Olsok er en dag vi snakker om hva er det som er viktig for oss, hva kirka kjemper for, hva står på spill, hvilke verdier skal vi ta vare på, hva skal vi ha med oss videre. Hva skjedde med samfunnet da kristendommen kom til Norge, og hvordan tar vi vare på det? Hva er viktig ved kristendommen vi ikke kan miste. Det blir også min olsok.

– Olsok er stor høytid, men likevel en gudstjeneste det er lett å delta i, sier Saxegaard.

– Den preges av fest og høytid, musikk og kanskje overraskelser. Vi tar med oss Olavsfests tematikk «Flukt» inn i olsokhøymessen, lar samfunnsdebatten utfordre oss: Vi tar verden med oss i gudstjenesten, legger den frem for Gud. Du kommer inn med deg selv og alt du bærer på og får med deg noe nytt og gå tilbake til verden med. Den er en god bevegelse.

Hun håper også mange finner veien til Hellig rast, nattverd underveis i Kapittelhuset. Her blir du møtt av en prest som innvier nattverden og inviterer deg inn, helt enkelt. Her er det ingen salmer eller annen liturgi, ingen tersker av fremmedhet, noe du føler du må kunne.

Pulserer fra morgen til kveld

Gudstjenestelivet pulserer fra morgen til kveld under Olavsfest.

– Mye folk er i byen. De kan komme hit og oppleve mangfoldet i kirka. Fra en fem minutters hellig rast, en kort, kort nattverdopplevelse til de storslåtte gudstjenestene og konsertene, dåp og vigsel. Her er det mulig å hekte seg inn og bare komme.

Kapittelhuset er åpent og tilgjengelig for å komme innom så å si hele dagen.

– Kom og bli en del av kirka, smiler Saxegaard.