Midnattsgudstjeneste - med meditasjonsmusikk fra 22:30
2023 er til endes. Vi går et nytt år i møte under katedralens hvelvinger. Fra kl. 22:30 spilles meditasjonsmusikk ved Ola Lindseth, fiolin og Oda Fredriksen, sang. Gudstjenesten avrundes i god tid før midnatt. De som ønsker det kan bli i kirken inntil det nye året er ringt inn. Hjertelig velkommen!
Her deler domprost Kristin Moen Saxegaard noen ord om sin nyttårstale i midnattsgudstjenesten:
(Foto: BERRE)
Jul er fint. Og jul er vanskelig. Det er som om julelysene har en egen evne til å gjøre slik at det som allerede er fint i livet blir gyllent, mens det som er vanskelig kommer enda tydeligere fram. Min jul har vært som de fleste andres, litt gyllen og litt trøblete. I år har også mitt indre trøbbel blandet seg med verdens uro. Denne jula har det vært både ekstra krevende og ekstra viktig å synge «Et barn er født i Betlehem, nå gleder seg Jerusalem, halleluja.»
Det har vært ekstra mye, denne høsten. Og det ser ikke ut til å avta. Hva nå, som året ebber ut, og 2024 står og venter? Hvordan skal vi orke å bære med oss alt sammen videre? Finnes det håp for det nye året? Mange av oss som kommer til kirke nyttårsaften kjenner på melankolien, og kanskje hjelpeløsheten, nå ved årsskiftet. Vi møter det nye året med svært blandede følelser.
Bibelfortellingen fra Det gamle testamentet, om Jakob, er en fin trøst på en sånn dag. Jakob, som hadde lurt faren og broren sin så grundig, at han måtte rømme hjemmefra for å berge livet, han rømte ut i ødemarka. Og da det ble natt la han seg til å sove med en stein som pute. Mens han sov, fikk han en drøm, om en himmelstige, og engler som gikk opp og ned på stigen. Da Jakob våknet av drømmen, utbrøt han: «Se her er Guds hus og himmelens rom. Og jeg visste det ikke! Jakob skjønte at han var ikke helt alene i verden likevel. Han var ikke forlatt.
Så det er lov å ha tro på det nye året! At vi kan få gå inn i det nye året med rettet rygg, ha tro på at vi kan få være med å bidra til noe godt. Og å tro at det finnes et håp der fremme. For Gud har ikke forlatt oss likevel. Selv om vi noen ganger ikke finner noe annet enn en stein til hodepute.
Medvirkende
- Domprost Kristin Moen Saxegaard
- Oda Fredriksen, sang
- Ola Lindseth, fiolin
- Domkantor Petra Bjørkhaug, orgel