Publisert 14. november 2018

14. november 1868 - starskuddet for gjenreisingen

14. november 1868 satte Kong Carl XV av Norge og Sverige sitt segl på en kongelig resolusjon som godkjente at det ble brukt statsmidler til å starte restaureringsarbeider ved Nidarosdomen.

På 1800-tallet lå Nidarosdomen delvis i ruiner etter flere branner i middelalderen. 1814, da nasjonalfølelsen var på sitt sterkeste og da Norge utarbeidet sin egen grunnlov, ble det paragraffestet at Nidarosdomen skulle være Norges kroningskirke.

I 1869 ble Throndhjems Domkirkes Restauration (senere Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider/ NDR) opprettet som en bygghytte for å gjenreise katedralen som nasjonalt symbol. Gjennom de siste 150 årene har håndverkerne, kunstnerne og forskerne ved NDR ikke bare gjenreist nasjonalhelligdommen, men også tilegnet seg unik kunnskap om middelalderens byggeskikk og byggemetoder.

På begynnelsen av 1900-tallet jobbet mer enn 100 håndverkere og kunstnere ved nasjonalhelligdommen. Flere kjente norske arkitekter, som Christian Christie og Olaf Nordhagen, satte sitt preg på nasjonalhelligdommen som domkirkearkitekter. Flere kjente norske billedhuggere som Kristoffer Leirdal, Wilhelm Rasmussen og Gustav Vigeland har etterlatt seg kunstverk både inne i – og på utsiden av Nidarosdomen.

Gjenreisingen av Nidarosdomen ble offisielt avsluttet i 2000, men fremdeles jobber rundt 30 håndverkere ved bygghytta på Kalvskinnet med restaurering og vedlikehold av katedralen. Og bygghytta ved Nidarosdomen har fått status som nasjonalt kompetansesenter for verneverdige bygninger i stein.