– Ja, jeg har jo ikke slitt ned kirkebenkene, smiler Anne Isabel Udbye. Etter 14 har i menighetsrådet for Nidaros Domkirke og Vår Frue menighet takket hun av.

Året var 2001. Anne Isabel Udbye ringte til Menighetsrådet i Nidaros Domkirke og Vår Frue menighet. Hun meldte seg selv til å stå på valglisten over medlemmer til rådet. Så mange ønsket henne inn i Menighetsrådet at de kumulerte henne opp fra nederste plass på valglisten. Dermed ble hun stemt inn i. Der trivdes hun så godt at hun ble værende i 14 år.

Udbye synes det har vært en stor berikelse å være med.

– Da jeg hørte det skulle være valg til Menighetsrådet, synes jeg det virket interessant. Selv om jeg ikke har vært noen aktiv kirkegjenger, bortsett fra dåp, konfirmasjon, dåp, bryllup, har jeg alltid vært interessert i kirka. Samtidig bor jeg jo her i Midtbyen - like ved Nidarosdomen, sier Udbye.

– Viktig med mangfold

Menighetsrådet tar i de fleste saker avgjørelser på vegne av menigheten. I løpet av Udbyes tid i Menighetsrådet har hun blant annet vært med på prosessen i forkant av skillet mellom kirke og stat, samt sammenslåingen av Nidaros domkirke og Vår Frue menighet. Nå står de nye Menighetsrådene overfor saker som også innebærer store forandringer, peker Udbye på. Hun viser til sammenslåingen av soknene, og at enkelte kirker blir mer «temakirker» slik som for eksempel Barnas katedral i Lademoen.

– For å være med å påvirke kirka, må du være med på «innsida». Ikke minst er det viktig at det er et mangfold i Menighetsrådet. Jeg synes det er viktigere enn noensinne. Vi må speile samfunnet, og være med på å bestemme hvem som skal bruke kirka og hvem kirka er til for. Da må vi ha «vanlige» folk i Menighetsrådet, slik at også deres stemme høres. Det er jo folket som eier kirka. Blir det for «konservativt», kan det fort bli snevert hva man «putter inn» i kirka, mener Udbye.

Fått stille mange spørsmål

Hun har trivdes veldig godt med å sitte i Menighetsrådet. Ikke minst har hun opplevd diskusjonene som inspirerende og interessante.

– Hvordan føler du at har fått bidratt?

– Jeg synes jeg har fått stille spørsmål, og bidratt til å belyse saker kanskje fra en litt annen vinkel. Kanskje jeg har vært litt rebell, smiler hun.

– Er det ikke bare lange, traurige møter altså?

– Nei, jeg synes det har vært interessante saker. Ikke minst det å få følge med på hva som skjer i Nidarosdomen, som er en meget spesiell kirke i og med at den er nasjonalhelligdommen. Mange søker hit, føler at domkirka er deres kirke, selv om de ikke bor her. De skal vi også ta vare på, ikke bare oss få som bor i Midtbyen og som sokner hit. Som medlem i Menighetsrådet kan du for eksempel være med å forme hvem du vil vil at kirka skal legge rett til aktiviteter for. Det er jo Menighetsrådet som bestemmer hvordan pengene skal brukes. Hva man vil engasjere seg i, velger man litt selv, peker hun på.

En i mengden

Hun synes at noe av det som er spesielt fint med Nidarosdomen er at man kan gå inn der og være en i mengden, sette seg på bakerste rad om man vil.

Anna Udbye synes det er viktig å bruke kirkebyggene, ikke minst i en tid hvor det ikke er en «selvfølge» at folk går i kirka.

– Kulturhistorisk er vi en kristen nasjon. Kirka har en viktig symbolverdi, og den er viktig for folk. Nordmenn er litt redde for å si at de er kristne. Jeg mener vi må snakke litt mer om kristendommen vår. I tillmener Udbye.

Før hun ble valgt inn i Menighetsrådet hadde hun ikke tenkt over troen sin siden ungdomsskolen. Som tenåring konkluderte hun med at hun ikke trodde på Gud.

– Da jeg ble med i Menighetsrådet, begynte jeg å tenke mer over hva det er jeg tror på. Nå vil jeg si at jeg er undrende. Hver enkelt har sin tro. Jeg tror på Gud på min måte, sier Udbye.

– Troen min er privat

Jeg føler at troen min er veldig privat, og føler mest behov for å gå i kirken når jeg er lei meg, forteller Udbye.

– Det er viktig å bli med hvis man har lyst. Valgkomiteen plukker jo som regel ut blant dem de kjenner til fra før. Går de samme folkene igjen, kan det fort bli «kjedelig». Mye tid tar det heller ikke, sier Udbye som selv utenfor møtene har bidratt ved kirkekaffe og ulike arrangementer, som for eksempel Hellige tre kongers-fest.

For fremtiden tror hun veien for kirken er å tenke enda mer nytt, for å få enda flere til å engasjere seg det som skjer i kirkene. Hun utfordrer det nye menighetsrådet til å bidra til nytenkning.

– Kirka kan ikke kun være for «spesielt interesserte». Se til USA for eksempel. Der inviteres gjerne folk til å diskutere dagens tekst før gudstjenesten. Tekstene må oppleves relevante for folk – og man kan godt være med å diskutere dagens tekst om man ikke definerer seg som kristen, mener Udbye.

Hun oppfordrer folk til å engasjere seg i Menighetsrådet, gjerne helt «vanlige» folk som kanskje ikke går i kirka hver søndag.

– De som allerede går i kirka, vil alltid søke seg dit. Det er flott at også folk som ser kirkelivet litt utenfra også bidrar i Menighetsrådet, mener Anne Isabel Udbye - etter 14 år i Menighetsrådet.

Av: Karina Lein, kommunikasjons- og informasjonsrådgiver, Nidaros Domkirke og Vår Frue menighet

Kirka kan ikke kun være for «spesielt interesserte»

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.