– Jeg trodde det var en gasseksplosjon i Christiania Glassmagasin like ved. Det ristet kraftig i veggene i domkirka, forteller Draagen.

Onsdag 22. juli spiller han konsert i Nidarosdomen, som sistemann ut i Sommerens orgelserie. I forberedelsene til konserten har Draagen spesielt hatt de som ble sterkest rammet i tankene. Det har krevd en ekstra følsomhet med tanke på hvilken musikk han har valgt, forteller han.

Velkommen til konsert i Nidarosdomen 22. juli klokken 18.00.

Etter eksplosjonen i Regjeringskvartalet 22. juli 2011 ble det stille i Oslo domkirke der Draagen befant seg. Så ble gatene fylt med skrik. Han så folk løpe nedover Karl Johan.

Han hadde egentlig ferie, men var tilfeldigvis innom kontoret for å ordne noe før han skulle møte en venninne til lunsj.

– Jeg fikk tak i venninnen min, men det ble ingen lunsj den dagen. Vi dro hjem til meg og så på tv. Der fikk vi vite hva som hadde skjedd i Regjeringskvartalet, og etter hvert på Utøya, forteller Draagen.

Gråten fylte Oslo domkirke

To dager etterpå, den 24. juli, var det planlagt høymesse i Oslo domkirke. Det ble bestemt at den skulle overføres på TV, og Draagen sa ja til å være med for å lede en korgruppe.

- Å delta der, var en sterk opplevelse. Spesielt gjorde det inntrykk da alle de døde fra Regjeringskvartalet og Utøya ble lest opp. Folk, inkludert kongen og dronningen, gråt. Da stod det så klart frem hva som hadde skjedd, forteller han.

Denne søndagen i Oslo domkirke ble satsen «Nimrod» fra Enigmavariasjonen av Edward Elgar spilt som preludium. Denne skal Draagen også spille på konserten i Nidarosdomen.

– Det er et vakkert stykke med en storhet og en melankoli i seg på samme tid, beskriver han.

– Dette ble også spilt i Kong Olavs begravelse, legger Draagen til.

Domkantor Magne Draagen ser frem til å spille i Nidarosdomen 22. juli.

Å sette sammen konsertprogrammet til en konsert, er ifølge Draagen alltid et omstendelig arbeid. Hodet må legges «i bløtt» både en, tro og tre ganger.

– Programmet skal passe sammen, og det skal la seg høre av mange, både «insidere» og «outsidere» av orgelmusikk. Jeg bruker å sammenligne det med en blomsterdekoratør. De starter gjerne med midten først når de lager en bukett, så bygger de rundt det, illustrerer han.

Konserten har fått et reportoar med melankoli, sårhet og sorg, men også med et håp

Akkurat til denne konserten, 22. juli, har han valgt program med enda større sensibilitet.

– På denne dagen er det mange som sitter med sterke følelser, datoen har en helt spesiell plass i det norske folks bevissthet. Konserten har fått et reportoar med melankoli, sårhet og sorg, men også med et håp, sier Draagen.

Domkantor Magne Draagen øver til konsert i Nidarosdomen 22. juli. Her utdrag fra Sonata in g-minor, Op. 36 av Oskar Lindberg.

Samtidig understreker han at det ikke er en sørgekonsert.

– Men, jeg håper at musikken særlig vil omfavne dem som sitter med vonde minner fra hendelsene på Utøya og Regjeringskvartalet for ni år siden. Samtidig skal den også la seg høre av folk som ikke fikk det så tett på seg personlig, sier han.

Vuggesang

Et av stykkene han spiller ved konserten i Nidarosdmen er «Lamentation» av Fredrik Sixten, basert på en norsk folketone, en vuggesang for barn.

– Bånsullen har en melankol i seg som jeg synes passet fint til akkurat denne dagen, sier Draagen.

– Kan musikken fylle ut der ordene ikke strekker til, også når tragedien rammer?

– Musikken kan i alle fall åpne opp for følelser. For enkelte følelser oppleves ikke språket tilstrekkelig for å beskrive dem. I slike tilfeller kan musikk åpne opp.

Draagen var tett på terroraksjonen denne dagen for ni år siden.

– Jeg kjente på en redsel, og mine minner til dagen er blant annet knyttet til det, sier han.

– Aller verst var selvsagt denne dagen for de som ble personlig rammet. For dem er denne dagen forbundet med enda sterkere følelser, understreker Draagen.

Han synes det er fint å få spille denne dagen i Nidarosdomen, også for de som ble sterkest rammet av terroraksjonen.

– Jeg kommer også til å si noen ord om stykkene jeg spiller, forteller Draagen.

Melankoli, sorg, men også håp vil ifølge domkantor Magne Draagen prege musikken i Nidarosdomen 22. juli.

Foruten de to nevnte stykkene, trekker han gjerne frem «Korallforspill over An Wasserflüssen Babylon» av Bach, en salmetekst basert på Salme 137 i Det gamle testamentet. Den beskriver hvordan Israels folk satt ved elvebredden, gråt og sørget sammen etter at de var fordrevet fra sitt eget land og satt i babylonsk fangenskap.

– Jeg synes beskrivelsen av melankoli, undertrykkelse og lengselen etter rettferdighet som preger denne teksten også er relevant i denne sammenhengen, sier Draagen.

Han spiller også en sørgemarsj, med en serafsang, som beskriver hvordan den døde blir ført til paradiset.

– Den symboliserer et evighetshåp, og er samtidig et av de flotteste orgelstykkene jeg kjenner til. Den viser alle sidene av orgelet, fra det svakeste til det «brøler» ut sin desperasjon, før det munner ut i håpet, beskriver Magne Draagen.

PROGRAM

Johan Sebastian Bach (1685-1750):

Passacaglia i c-moll, BWV 582

Korallforspill over An Wasserflüssen Babylon, BWV 653

Alexandre Gullmant (1837-1911):

Marchefunèbre et chant seraphique, Op. 17/3

Fredrik Sixten (1962- ):

Lamentation

Esward Elgar (1857-1934):

Fra Enigma-variasjonene, Op. 36:

- Var. IX: Nimrod

Oskar Lindberg (1887-1955):

Sonata in g-minor, Op. 23

- Marcia elegiaca

- Adagio

- Alla Sarabanda

- Finale: Allegro con brio