Da fremføres «Paralysens liturgi». Den handler om å oppsøke tomhet og aleneværen, om å ta i bruk den paralyse, isolasjon og tomhet som vi nå i koronapandemien er rammet av. Menneskene bak verket ønsker å gi tomheten, isolasjonen og paralysen en kunstnerisk form.

– Å få fremføre verket i Nidarosdomen er jo fantastisk, sier kunstner Liv Kristin Holmberg.

Vi møter Holmberg utenfor Nidarosdomen. Hun bærer en kappe inspirert av orgelinstrumentet, sydd av kostymedesigner Dagmar Elizabeth Mecca for anledningen. I de siste ti årene har hun arbeidet med kunstnerisk utforskning av kirkerommet. Hun har blant annet undersøkt kirkens potensial som kunstarena og forbindelseslinjene mellom religion og estetikk.

Stillstand i eget liv

Den rituelle konsertinstallasjon er et samarbeid mellom henne, komponist Eirik Havnes, filmfotograf Kristian Larssen og kurator Maria Veie. Det kunstliturgiske verket er nyskrevet for orgel, elektronikk og paralyse – og urfremføres under Only Connect 2021.

Holmberg forteller at prosjektet med å utforske paralysen, stillstanden, også har utspring i opplevelse av stillstand i eget liv tilknyttet klimakrisen og den maktesløshet den kan avføde.

– Det er jo det som er det utrolige med kunsten, at du kan forvandle med den. Smerte eller det negative i ens liv kan, i kunsten, om man er heldig, forvandles til mening, til og med noe vakkert, peker Holmberg på.

Hun begynte å tenke på om det var noe i stillstanden som vi har behov for? Så kom pandemien.

– Verden ble virkelig plutselig stående stille. Tematikken fikk en ekstra «skru», sier Holmberg.

De så for seg de tomme rommene, de tomme kirkene rundt omkring.

– Der fant vi en ramme og bilde på stillheten, ensomheten, isolasjonen, forteller hun.

Hjem til Telemark

Sammen med komponist Erik Havnes og cinematograf Kristian Davik Larsen reiste hun rundt på landsbygda i hennes hjemfylke Telemark. Her har Havnes samlet inn «tomhet og orgelklanger» fra 20 forskjellige nedstengte kirker som danner fundament for verket som fremføres i Nidarosdomen.

– Ja, vi oppsøkte frivillig tomheten, men fant ingen tomhet, eller tristesse, bare fantastiske kirkerom som tok oss ut av paralysen og stillstanden, smiler Holmberg.

De begynte å tenke «hva i all verden er tomhet»? Denne refleksjonen ønsker de å bringe videre til en og en publikummer i Nidarosdomen.

– I en tid hvor mange har levd isolert, blir dette en annen type erfaring av ensomhet, håper vi. Jeg har tro på kirken som rom, som en ramme som kan holde oss på en helt annen måte.

Holmberg ser nødvendigheten av slike rom.

– De kan ramme inn vår stillstand, gi oss en annen type erfaring, sier Holmberg.

De som får billett til disse «alenekonsertene» i Nidarosdomen ledes av Holmberg selv.

– Jeg loser deg gjennom dramaturgien, du er i trygge hender, smiler hun.

– Og du trenger ingen forkunnskaper, legger hun til.

– Vi mennesker av i dag er så virksomme, alle disse prosjekter, vi driver med så mye. Noe i meg frykter stillheten, stillstanden, å stå stille og fylles med tomhet. Men, kanskje må vi «stoppe helt opp» før noe nytt kan skje, sier Holmberg.

«Paralysens Liturgi» er ett av flere elementer i Holmbergs kunstneriske forskningsprosjektet «Kunstliturgien – en utforskning av kunsten som forvandlingsverktøy». Her tar hun for seg de mest kjente kirkelige liturgier, de rituelle prosessene rundt dåp, bryllup, begravelse osv. og omgjør disse til performanser.

Istedenfor å sky paralyse og stillstand så ønsker de å undersøke stillstanden, tomheten, og å tenke stillstanden som et sted for forvandling.

– Tesen min, som jeg undersøker i forskningsprosjektet, er om det kan være at kunsten i sitt vesen er liturgisk. Jeg ser på om kunsten nettopp oppstod i en rituell sammenheng. Videre om liturgien (de faste leddene i en gudstjeneste, red.anm.) er et kunstverk? Kan man tenke slik- at gudstjenestene er et av de mest berømte musikkteaterverk i vår kulturhistorie?

– I så fall synliggjør det en åpenbar forbindelse mellom kunst, teater og liturgi, peker Holmberg på.