12. mars er det et år siden koronapandemien stengte landet ned. – Vi markerer dagen med at alle som ønsker kan tenne lys i Nidarosdomen, både fysisk og digitalt, sier sokneprest Andreas Grandy-Teig.


Når du tenner et digitalt lys, tenner vi et fysisk lys for deg i Nidarosdomen.

Lysene vil tennes for alle som har lidd dette året, enten det er gjennom at de har mistet jobben, blitt mer ensomme, vært syke eller på en eller annen måte vært ekstra berørt av pandemien. Vi inviterer folk enten til å komme til kirka denne dagen for å tenne lys, og be en bønn hvis du har lyst til det. Du kan også tenne et digitalt lys, sier sokneprest Andreas Grandy-Teig.

For, uansett hvor du befinner deg i landet, eller i verden, kan du tenne et digitalt lys på Den norske kirkes bønnevegg. Her er det en egen lystenningsvegg for Nidarosdomen.

Du kan tenne ditt digitale lys for markeringen 12. mars allerede 11. mars. Gå inn her for å tenne.

Digitalt lys blir fysisk

I Nidarosdomen følger de gjennom dagen med på den digitale lystenningsveggen.

– Når vi ser at det er tent et digitalt lys, vil vi tenne et fysisk lys i kirka. Du vil i løpet av dagen se på den digitale bønneveggen når ditt lys brenner i Nidarosdomen, forteller Grandy-Teig.

Kommer du til Nidarosdomen, trenger du ikke ta med deg lys. De vil være tilgjengelig i kirka. Du kan tenne lys her mellom kl. 09.00 og 14.00.

Grandy-Teig håper å fylle hele Tårnfoten (midten av kirken) med lys.

– Her er det plass til mange, sier han.

Tårnfoten lys
Tårnfoten i Nidarosdomen (Foto: Andreas Grandy-Teig)

– Et ekstra håp

– Kan du si litt om symbolikken i det å tenne et lys i kirkerommet?

– Lyset er et sterkt allmennreligiøst symbol. Innenfor den kristne rammen er lyset ofte brukt som et symbol på Jesus - og på Gud som en kraft som kan forvandle det mørkeste. Når vi tenner et lys i en kirke, kan det være uttrykk for et ekstra håp. Å finne ord for det vi håper på, eller frykter for, i en bønn, kan også være vanskelig. Da kan det være fint å bare tenne et lys, sier Grandy-Teig.

Følelse av fellesskap

Ved at folk kan være sammen om å tenne lys i Nidarosdomen denne dagen, ønsker han at det skal bidra til en følelse av fellesskap.

– Et år etter at Norge stengte ned, er vi fortsatt atskilt grunnet smittevern. Vi kan ikke møtes på samme måte, eller i samme grad som før. Jeg håper at denne lysmarkeringen nettopp kan gi oss en følelse av at vi er sammen, sier Grandy-Teig.


Andreas Hilmo Grandy-Teig
Sokneprest Andreas Grandy-Teig gleder seg over å invitere til et digitalt og fysisk fellesskap 12. mars.


– Hvordan har du som prest opplevd at pandemien har berørt fellesskapet kirka ønsker å invitere inn til?

– I pandemien er det vanskelig at vi ikke får til å være nok sammen, ikke får til å åpne dørene på samme måte som før. Kanskje tør vi ikke gå hjemmefra heller. Vi blir usikre på hverandre, usikre på det med å høre til. Når folk blir deprimerte, tenker jeg at det er et resultat av at vi ikke får vært nok sammen. Kirkene prøver på ulike måter å være et fellesskap også under pandemien, men det er en helt ny situasjon for oss også.

– Vi er heldige

Med lystenningen 12. mars ønsker Nidarosdomen å invitere folk inn til et fysisk og digitalt fellesskap på samme tid.

– De som kommer hit til Nidarosdomen er en del av et åpent fellesskap, men et enda åpnere fellesskap med alle de som tenner et digitalt lys hjemmefra. Vi er heldige i Trøndelag som får lov til å holde kirka åpen. Her kan vi samle alle våre bønner, våre bekymringer og vårt håp, smiler Andreas Grandy-Teig.

Lystenningen i Nidarosdomen gjennomføres etter til de enhver tid gjeldende smittevernregler.

Tekst og foto
Karina Lein, kommunikasjons- og informasjonsmedarbeider Nidaros domkirke og Vår frue menighet: kl677@kirken.no/98 63 50 28

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.