– De takker for en brødskive med leverpostei. Livssituasjon deres er så annerledes enn min, hverdagen så mye tøffere
– De er takknemlige for småting i hverdagen, takker for en brødskive med leverpostei, småting jeg ikke tenker over, sier Astrid Helene Brandtzæg (18) i Nidarosdomens jentekor. Hun er glad for gjennom konserten Book of Prayer å gi stemme til de som sjelden høres.
Les mer om Astrid Helenes tanker om konserten lenger ned i saken. Først:
I forbindelse med Kirkens Bymisjons 30-årsjubileum fremføres «Book of Prayer» i Vår Frue kirke mandag 21. juni kl. 19.00 og tirsdag 22. juni kl. 18.00. Musikkverket er skrevet av musiker og kulturansvarlig Knut Størdal i Kirkens Bymisjon. Ideen er basert på tekster fra «Tanke- og bønneboka» i Vår Frue.
– De som skriver i «Tanke- og bønneboka» er gjerne mennesker som sjelden uttaler seg i det offentlige rom. Her i Vår Frue kommer vi i prat med dem. At vi er så heldig å få ta del i denne virkelighet, forplikter oss til å formidle det videre, mener Størdal.
Musikken tar utgangspunkt i klokkespillet i Vår Frue som høres i byen hver time på dagen. Videre spenner den fra vakker korsang til «støyende» elgitar og slagverk. I tillegg medvirker solister og skuespiller som fremfører tekster.
Sorg og glede
– Her «ropes» sorg og glede ut, sier Størdal.
Å spørre Nidarosdomens jentekor om å være med, falt seg helt naturlig.
– De er jo ambassadører for Kirkens Bymisjon. I tillegg driver vi Vår Frue åpen kirke på vegne av Nidaros domkirke og Vår Frue menighet. Sammen med det råe og rockete, bidrar den vakre korsangen deres til mangfoldet jeg ønsker meg i denne konserten. Et mangfold som speiler tekstene i bøkene, sier Størdal.
– Jentekoret er overalt i lydbildet og leverer alt jeg forestilte meg – og litt til, smiler Størdal.
– Ja, dette oppleves som en veldig meningsfull konsert. Ved å sette musikk til tankene til de som har det vanskelig, kommer tankene enda bedre frem, sier Astrid Helene Brandtzæg i Nidarosdomens jentekor.
Hun synes det er spesielt fascinerende at den tradisjonelle kirkemusikken kombineres med instrumenter som ikke vanligvis forbindes med den type musikk, blant annet elgitar.
Tekstene i Vår Frues «gjestebøker» gjør inntrykk på henne.
– De får meg til å tenke på folkene som har skrevet dem. Livssituasjonen deres er så annerledes enn min, hverdagen så mye tøffere. De er takknemlige for det de har, at de har tak over hodet, for eksempel, sier hun.
– Få frem deres stemmer
Hun opplever å komme tettere på mennesker i vanskelige situasjoner gjennom tekstene og musikken i konserten.
– Ikke minst fordi tankene deres er skrevet i kirka vi fremfører musikken i, sier hun.
18-åringen synes det er fint å få være med å formidle stemmene deres.
– De har jo havnet på «utsiden» av samfunnet. Da er det ikke like lett å bli hørt. Gjennom konserten kan vi få frem deres stemmer. Kanskje kan det være med på at vi forstår problemene deres bedre, peker hun på.
Hun viser til at kontrastene mellom den «pen» kirkemusikken og den «støyende» musikken også kan være med på å få frem kontrastene i livet til de som har skrevet i «gjesteboka».
– Ja, vi ser kanskje for oss at de har et «kaotisk» liv, men noe for dem er også fint, sier hun.
– Også for oss unge
Selv opplever hun det som spennende å arbeide med et uttrykk jentekoret vanligvis ikke jobber med.
– Mitt håp er at «Book of Prayer» får oss til å reflektere over at det også her i Trondheim bor folk som ikke er så heldige som de fleste av oss er. Denne konserten er for alle, også oss unge, mener hun.
Hun synes det er fint å være i Vår Frue.
– Sammenlignet med Nidarosdomen hvor vi har flest konserter, kommer vi tettere på publikum her, også på de som vanligvis kommer til Vår Frue. Samtidig er jeg glad for å være med på formidle deres verdighet gjennom musikken.
70 bøker til sammen
Ideen til «Book of Prayer» fikk Størdal i forkant av Vår Frue åpen kirkes 10-års-jubileum i 2017, da det ble fremført første gang. Størdal fikk med seg forfatter Tale Næss til å bearbeide tekstene fra «gjestebøkene».
– Jeg har jo bladd en god del i disse bøkene, og tenkt at flere bør få vite om dem. Mange er fint skrevet, flere i et poetisk språk, sier Størdal som selv spiller orgel under konserten.
Han ønsket å gi en talestol til folk som ikke så ofte kommer til orde. Ut av mange av «bønnene» i bøkene leser han en desperasjon.
Konkret om det vonde
– Ordene kan være fortvilte utrop fra folk som ikke har kontakt med barna sine, eller er traumatisert av krigstjeneste. Folk er veldig åpne, konkrete på hva som gjør vondt. Ei mor roper for eksempel ut «hvordan skal jeg ta vare på mine barn». En annen sier «kjære menighet, dere må be for oss som er hjemløse», forteller Størdal.
– Når du leser disse tekstene, hva opplever du?
– At det er viktig at samfunnet får del i denne virkeligheten. Å arbeide en plass der et er rom for det tøffe livet, gir mening. For meg er det meningsfullt å bruke musikk i en sammenheng hvor livet er så skjørt og utsatt, sier Størdal.
30-årsjubileet gir en anledning til å summere opp.
– «Book of Prayer» er representativt for det Kirkens Bymisjon driver med, sier Størdal.
– Alle strever vi med noe
Med konserten ønsker han å øke forståelsen for at livet ikke alltid er så lett for alle. Samtidig at vi får større respekt for de som faller utenfor.
– Alle strever vi med noe, det er ikke så stor forskjell på oss. Mye handler om «flaks og uflaks», sier Størdal.
Han synes vi har for lett å tenke «oss» og «dem».
– Men, det er bare det at deres vanskeligheter er så synlige, blant annet gjennom dårlig økonomi og rus, peker han på.
Mellom det vakre og det stygge
Med «Book of Prayer» ønsker han også å gi stemme til blandingen mellom det vakre og det stygge i livet.
– I folkene som kommer hit finnes også det vakre, ikke bare traumer, frustrasjoner og rus, ikke bare fælt og tungt, understreker Størdal.
Han ser hver dag at Vår Frue kirke betyr mye for mange.
– Hit kan folk komme og kanskje få en gladere dag. Jeg tror mange her i byen ville hatt det verre hvis de ikke hadde hatt denne oasen, sier Størdal.
– «Book of Prayer» er en annerledes konsert, en stedegen konsert hvor klokkespillet i Vår Frue kirke kjennes igjen mange ganger i løpet av verket. Her er det både vakkert, sart, intenst, rått – hele spekteret som gjenspeiler Vår Frue. Helt hudløst på godt og vondt, sier dirigent Anita Brevik i Nidarosdomens jentekor.
Hun synes det er sterkt å være med på en konsert med utgangspunkt i det som står skrevet i gjestebøkene i Vår Frue kirke.
– Klart det gjør inntrykk når folk blant annet skriver «takk for at jeg får ligge her i natt». I tillegg skrives det på mange språk, noe som også gjenspeiler de som bruker kirken. Tekstene står frem som takkebønner, håpsbønner, legger Brevik til.
– Kirka skal ikke være et museum
Selv om jentekoret gjør mange forskjellige prosjekter, er denne veldig annerledes enn det de gjør til vanlig.
– Vi representerer i denne konserten den klassiske kirkemusikken som var vanlig i Vår Frue fra gammelt av. Samtidig er det spesielt å få fremføre dette sammen med rufsete, tøffe tekster. Ja, vi synger klassiske tekster, men i møte med det dagsaktuelle, sier Brevik.
Hun opplever det som veldig meningsfullt.
– Kirka skal ikke være et museum, men et sted for ekte, levende mennesker. Her er det plass for både de såkalt «velykkede» og for de som ikke «fikser alt». Kirkerommet tåler alt og alle. Her har mange levde liv vært innom. Jeg opplever at denne konserten er med på å understreke verdigheten til menneskene, og at det er plass til alle her, sier Brevik.
(Foto: Lasse Berre)
Tekst
Karina Lein, kommunikasjons- og informasjonsmedarbeider, Nidaros domkirke og Vår Frue menighet
98 63 50 28/kl766@kirken.no