– Jeg var uten ord i flere dager, men vågde å ta omkring folk

– Jeg følte meg hjelpeløs, sier Tor Singsaas. Han var biskop da terroren rammet 22. juli 2011. Han ble uten ord. Tok omkring folk. Kjente på stillhetens kraft.

De var nettopp kommet hjem fra ferie. Han og ektefellen Gunhild bodde da i Bispegården. Plutselig hørte de en melding på radio om at det var en eksplosjon Oslo sentrum. De slår på fjernsynet og ser de dramatiske bildene.

Først trodde de som mange andre at det var en gasseksplosjon. Ingen tenkte på terror. Så gikk timene inntil det kom ut meldinger om at det var skyting på Utøya. Folk begynte å snakke om at det var terror. Da ofrene kom i land, ble det enda mer konkret.

De fulgte intenst med. Da de la seg fredag kveld ante de ikke at det var så mange drepte. Da var det antydet 12-13 døde. Lørdag morgen våknet han med et rykk. Han slo på radioen. Å høre antallet døde var forferdelig.

Han gikk ned på kjøkkenet for å se ut. Derfra så han til Kristiansten festning. Da han så flagget på halv stang oppe på Festningen, gråt han. Alvoret gikk opp for han. At noe slikt skulle skje på en sommerleir med ungdom fra hele landet, var ufattelig.

Klokken åtte lørdag morgen ringte han sokneprest Torstein Amundsen.

– Vi åpnet domkirka slik at folk kunne komme inn og tenne lys. Folk strømmet til kirka. Satt ned og tok vare på hverandre, minnes han.

Tor Singsaas
Tor Singsaas deltar i minnegudstjenesten for terroren 22. juli i Nidarosdomen kl. 14. 15.

Han kontaktet alle prostene i bispedømmet for å forberede dem på at det kunne være ungdommer og familier i deres menigheter og prostier som var rammet. Alle kirkene ble åpnet. Gudstjenesteprogrammet for søndagen ble endret. Prekener skrevet om.

Han orienterte ordfører Rita Ottervik om at kirkene ville bli åpnet. Prestene ble stilt i beredskap.

Lette etter ord

Lørdag kveld var han til stede ved Royal Garden da de overlevende fra Utøya kom hjem.

– Å være der var en voldsom opplevelse. Jeg fant ingen ord for fortvilelsen, sier Singsaas.

Der traff han også søskenbarnet sitt som ventet på sitt overlevende barnebarn.

– Angrepet rammet oss alle, understreker Singsaas.

I flere dager lette han etter ord for å sette på det grusomme som hadde skjedd.

– Fortvilelsen, kaoset var for stort. Jeg følte meg hjelpeløs, både som prest og biskop, forteller han.

Hvor var Gud i dette?

Søndag skulle han preke under gudstjenesten i Nidarosdomen.

– Jeg kjente på et enormt, vanvittig raseri mot terroristen. Jeg måtte prøve å tøyle følelsene mine før jeg skulle snakke til dem som hadde kommet til gudstjeneste, beherske det voldsomme raseriet mitt, sier Singsaas.

Han opplevde samtidig raseriet som et eksistensielt skrik:

– Hvor var Gud i dette?

For ham ble det viktig å gi rom for folk å stille dette spørsmålet.

Å se dem stille komme gående inn i katedralen denne ettermiddagen, var ufattelig mektig.

Samme søndag var det også kveldsmesse. Rita Ottervik ringte ham.

– Hun sa at hun og de som hadde overlevd Utøya ønsket å komme til Nidarosdomen denne ettermiddagen. De hadde et sterkt behov for det, sa hun. Å se dem stille komme gående inn i katedralen denne ettermiddagen, var ufattelig mektig. De søkte kirka og opplevde dette som et meningsfullt sted, sier Singsaas.

Tor Singsaas
Folk strømmet til Nidarosdomen i dagene etter 22. juli 2011, minnes Tor Singsaas. Mange tente lys.

På denne messen måtte han også finne ord. Hvordan klarte han det?

– Ja, det var følelsesladet, men jeg henvendte meg til dem, uttrykte glede over å se dem, og sorgen over de som ikke kom. Det var ikke de store ordene om at vi måtte møte dette med kjærlighet. De kom senere i uka, av andre og med rosetogene, peker Singsaas på.

– Vi bærer mange med oss

Han opplevde at kirka ble viktig i markeringen av den felles sorgen.

– Tapet var så stort, sier Singsaas.

Selv opplever han det som godt å tilhøre et fellesskap som tror for ham, som bærer ham.

– Det er et perspektiv med kirka. Vi bærer mange med oss, som vi er der på vegne av. Selv tror jeg heller ikke «alt», men jeg tilhører et fellesskap som tror «alt». Dette trosfellesskapet er nok viktig for mange, peker han på.

Vi stod lenge og så på hverandre, uten å si et ord

I dagene etter tragedien på Utøya fikk han ytterligere bekreftet at kirka er et sted for alt som skjer i livet.

– Vi fant sammen i en felles sorg. Kirka ble et sted for den kollektive sorgen, sier Singsaas.

Med tårer i øynene

Han erfarte også hvor sterk stillheten er.

– Jeg hadde ikke ord, men brukte kroppen min, som alle de andre. Jeg kom ikke med trøstende ord, men med nærheten min. Jeg vågde å ta omkring folk. Vi stod lenge og så på hverandre, uten å si et ord, minnes han.

At også en biskop kunne stå der med tårer i øynene og ikke ha ord, er han sikker på var mye sterkere og mer troverdig enn om han hadde levert en andakt.

– Vær klar over stillhetens evne til å skape kontakt, hvor troverdig og kreativ den er. Mange av oss fikk kontakt med kroppsspråket vårt som det mest ærlige og riktige, sier han også i dag – ti år etter tragedien.

25. juli 2011
Bybrua 25. juli 2011.

Han skjønner godt at folk stiller spørsmål om hvor Gud er, når slike grusomheter skje.

– For meg er den lidende Gud en viktig del av min tro. En Gud som står nært det lidende menneske, står sammen med oss. En Gud som svarer med kjærlighet og ikke hat, noe vi også så i dagene etter terrorangrepet – med rosetogene. Når vi svarer med kjærlighet, er det også Guds måte å svare på. Han står ikke på avstand og ser på, men er nær oss når vi lider, sier Singsaas.

Folk må få lov til å hate, når det mest dyrebare er tatt fra dem

Når vi møter det med kjærlighet, blir det også vårt oppgjør med terroristen, mener Singsaas.

– Samtidig er det viktig at vi, også kirka, tar et videre oppgjør med den høyreekstreme giften mellom oss, som spesielt sprer seg på sosiale medier, understreker han.

Men, folk må få lov til å hate, når det mest dyrebare er tatt fra dem, understreker han.

– Vi kan ikke forvente at mennesker skal tilgi det. Gud forventer heller ikke det. Hvis de orker, kan de overlate det til Gud, sier Singsaas.

Guds vrede

For ham har kjærligheten to sider.

– Den ene er full av barmhjertighet. Mennesket som ber om barmhjertighet, vil få en grensesløs nåde. For Guds omsorg finnes det ingen grense for den som har det forferdelig vondt i livet, enten det er den som har krenket, eller er blitt krenket, sier Singsaas.

Tor Singsaas
Aldri før har Tor Singsaas blitt så utfordret på eksistensielle spørsmål som han ble i tiden etter 22. juli 2011.

Den andre siden av kjærligheten er for ham der du møter Guds vrede.

– Når et menneskeliv trues og ødelegges, møter vi en Gud som er enorm på vegne av det mennesket som blir krenket. Det er noe av det jeg mener vi har med oss i 22. juli, en Gud som er på siden til det mennesket som får sitt liv ødelagt. Da møter vi Guds vrede. Til mennesket som ber om nåde, vil møte det. Det mennesket som står imot, vil møte en Gud som står imot, sier Singsaas.

– Vi er skapt frie. Det eneste Gud har lagt igjen i oss er kjærligheten. Vi kan si ja, eller nei. Kjærligheten kan ikke bindes, understreker han.

Skjelte ut Gud

Aldri hadde han opplevd å bli så utfordret på de dypeste eksistensielle spørsmål som under dagene etter 22. juli.

– For det var veldig eksistensielt. Jeg var i den posisjonen at spørsmålene ble stilt til meg på vegne av Gud. Da ble det viktig å ikke ta munnen for full. Salmenes bok ble viktig. Den er utrolig til å stille på-kanten-spørsmål til Gud. Jeg ville åpne opp for å vise at det var greit å gjøre det, skjelle ut Gud etter noter, hvis de hadde behov for det.

– Gjorde du det selv?

– Ja, og ga uttrykk for at det var greit å gjøre. Gud tåler alt. Kjærligheten tåler alt.

22. juli ble et veiskille for Tor Singsaas, både med tanke på de eksistensielle spørsmålene, men også opplevelsen av fellesskap.

– Å delta i rosetoget i Trondheim, var fantastisk. Den dagen regnet det så voldsomt. Da var det en av talerne som sa «nå strømmer himmelens tårer over oss». Å høre den religiøse fortolkningen i regnet, var godt å høre, at det ikke bare var jeg som brukte det språket, sier han.

Jeg ville åpne opp for å vise at det var greit å gjøre det, skjelle ut Gud etter noter.

Nå ser han frem til å være til stede under gudstjenesten i Nidarosdomen 22. juli.

– Denne skjellsettende datoen, dette angrepet på våre unge mennesker og vårt demokrati, må holdes opp som en viktig dato på samme måte som 17. mai og 9. april. Det som skjedde ga oss en alvorlig vekker, denne giften i den høyreekstreme ideologien som bryter den all tillitt mellom mennesker.

Tekst og foto

Karina Lein, kommunikasjons- og informasjonsmedarbeider, Nidaros domkirke og Vår Frue menighet

98 63 50 28

kl677@kirken.no

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.