– Her blir tilhørerne brakt inn i dramaet rundt korsfestelsen og Jesu siste timer, uttrykt gjennom et svært vidt og sterkt musikalsk følelsesregister, sier Draagen.

«Jesu syv ord på korset» refererer til sammenstillingen av de syv setninger Jesus sa da han hang på korset. Tekstene har vært brukt i kristen meditasjon, særlig i den stille uke og langfredag, viser Draagen og førstelektor Kari Olene Oma Rønnes til i forordet til konserten. Rønnes leser tekster tilknyttet Jesu ord.

Sjeldent å få høre

Den franske komponisten Charles Tournemire fullførte sitt mektige orgelverk over «Jesu syv ord på korset» - Sept Chorals - Poèmes d’Orgue sur les Sept Paroles du Christ, Op.67 («Syv koral-poemer for orgel, over Jesu syv ord på korset») - 29. mars 1935. Det er dette du får høre palmesøndag i Nidarosdomen. Konserten er gratis.

I den første satsen, «Fader, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør», formidles Jesu ord gjennom musikken når bødlene korsfester ham. Satsen innledes med syv «hamrende» toner som forestiller hammerslagene ved korsfestelsen. Kanskje er det folkemengdens rop - «Korsfest ham!» - som klinger med, skriver Draagen og Rønnes i programheftet.

Drønnende basspiper

– Kan du si noe om Steinmeyerorgelets muligheter med tanke på å formidle disse «hamrende» tonene?

– Steinmeyerorglet er rikt utstyrt med store, drønnende basspiper, som kommer godt med i denne musikken. Generelt har dette orglet en helt unik palett av klanger, som kan formidle det meste av ulike stemninger og uttrykk.

– Hva ønsker du å «gi» folk på vei inn i den stille uke med denne konserten?

– Først og fremst å formidle et storslagent, viktig og uttrykksfylt verk som sjelden fremstilles her til lands. Pandemien gjør at vi ikke kan fremføre de store musikkverkene for kor og orkester i tilknytning til pasjonstiden (tiden til minne om Jesu lidelse og død, red.anm.) i år, men Tournemires syklus «Jesu syv ord på korset» formidler det samme dramaet som de store pasjonene av f.eks. Bach, om enn med et helt annet musikalsk språk, sier Draagen.

Ikke bare det vakre

– Helt tilbake til 1500-tallet finnes det komposisjoner inspirert av disse syv setningene. Hva kan musikken bety for folk i dag?

– Korsfestelsen, slik Jesus selv uttrykker den gjennom de syv skriftstedene som danner rammen for dette verket, handler ikke minst om menneskelig og kroppslig lidelse. Slik sett er det noe allment menneskelig som vi også i dag kan relatere oss til, f.eks. når Jesus utbryter «Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?», eller «Jeg tørster!».

At dette kombineres med et nyere og svært uttrykksfullt musikalsk språk gjør at de ulike stemningene og følelsene kommer tettere på, viser Draagen til. Verket rommer ikke bare det vakre, men også det grusomme. Den en bunnløse fortvilelsen males for oss på en rystende måte.

Allmenne erfaringer

– Må du være «kirkegjenger» og kjenne godt til kirkemusikk for å få utbytte av konserten?

– Nei, som nevnt ligger det til dels allmenne menneskelige erfaringer til grunn for de syv tekstene som er utgangspunkt for verket, erfaringer vi kan relatere oss til. I tillegg bruker komponisten kraftfulle og enkle virkemidler som vi umiddelbart kan forstå, eller oppleve følelsen av. Selv om det musikalske språket til tider er avansert og utfordrende, er de ulike stemningene enkle å forstå. Det er umulig å ikke bli berørt på en eller annen måte!

– Når du leser de «syv setningene», hvorfor tror du – som musiker – at disse har inspirert til å lage musikk?

– Spennet i hendelsene og stemningene de ulike tekstene er enormt. Derfor er det så nærliggende å umiddelbart forbinde en musikalsk stemning med den enkelte tekst. Selve tekstene er også så sterke at det er lett å la seg berøre, ikke minst til å uttrykke seg kunstnerisk, enten det er gjennom bildende kunst, musikk eller andre kunstneriske uttrykk.

Ingen pynt eller utenomsnakk

Tournemires verk dypt forankret i kristen tro og mystikk, og fremstår som strippet for overfladisk «lettvinthet» og unødvendig virtuositet, teknisk dyktighet, peker Draagen på.

– På hvilken måte musikken er strippet for overfladisk «lettvinthet» og unødvendig virtuositet?

– Selv om uttrykket til tider er kraftfullt er det også minimalistisk, på et vis. Det er strippet for «pynt» og «utenomsnakk»; raske og virtuose løp forekommer kun når teksten legger opp til det. Her er ingen lettvinte og overfladiske løp for å imponere tilhøreren.

Tone-dikt

Ifølge Draagen kan komponistens Chorals-Poemes kalles «tone-dikt», programmusikk som i toner, rytmikk, klanger og harmonier beskriver en stemning, et landskap, eller som i dette tilfelle en bibelsk hendelse; Jesu lidelse på korset.

– Si litt om vekslingen mellom lesing og musikk. Hvilken dimensjon gir det?

– Tekstene er sterkt. Dette kommer i enda større grad frem når vi ikke bare leser dem, men hører dem opplest. Den umiddelbare sammenhengen mellom tekstene og komponistens tonemaleri - eller «tonedikt» - kommer enda tydeligere frem. Både remførelsen og lytteopplevelsen tilføres en viktig dimensjon.

Orgelet tordner

– Hvordan opplever du å spille dette i Nidarosdomen?

– Musikk skrevet for gotiske katedraler, ikke minst for store katedralorgler. Den finner seg umiddelbart til rette i Nidarosdomens katedralrom. Du finner knapt et mer egnet instrument til denne musikken!

Gjennom hele verket gjør komponisten ifølge Draagen bevisste valg i registrering av orglet, for eksempel, hvilke av orglets stemmer som skal klinge?

I fjerde sats uttrykkes den bunnløse fortvilelsen når Jesus roper «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Her tordner nærmest orgelet ut dette uttrykksfulle pasjonsteamet på fullt verk, partiet oppleves meget ekspressivt.

Ørkenlandskap

Mens noen av satsene «hamrer» og tordner, er musikken tilknyttet «Jeg tørster» derimot naken, nesten «tørr». Her er det som om det etableres et musikalsk «ørkenlandskap» for å beskrive fraværet av vann, viser Draagen til i progammet.

– Hvordan formidler du det musikalske «ørkenlandskapet»?

– Her er musikken fra komponistens side minimalistisk og «tørr» uttrykket. Her bruker jeg i tillegg en naken og svak klang i orglet. I denne satsen er klangen alt annet enn generøs eller «saftig», for å si det slik.

Hjerteslagene

I siste sats, «Det er fullbrakt», råder et fullstendig mørke, kun de dype og dunkle orgelstemmer klinger, viser Draagen til. Mot slutten av satsen kan vi nærmest høre Jesu hjerteslag stanse gjennom et rytmisk motiv som blir stadig mer uregelmessig og til slutt opphører.

– Hvordan er det å sitte på orgelkrakken å formidle at Jesu hjerteslag opphører?

– Jeg berøres generelt sterkt av dette verket hver gang jeg spiller det. Øyeblikket i siste sats, hvor Jesu hjerte stopper, er definitivt det sterkeste, slik jeg opplever det. Særlig etter å ha vært gjennom dramaet som utspiller seg i de forutgående satsene, helt fra der Jesus i første sats nagles til korset, sier Magne Draagen.