Selv om hun hadde gledet seg til å oppleve en fullsatt Nidarosdomen, ser nå domprost Ragnhild Jepsen frem til å «komme inn» i alle stuer i Norges land julaften.

– Vi vet at mange hadde gledet seg til å komme til Nidarosdomen år, og det er selvsagt sårt at så få komme, sier Jepsen.

Nå håper hun å kunne gi alle som ser og hører gudstjenesten julaften kl. 16.00 på NRK TV og radio en opplevelse av å være til stede i Norges nasjonalhelligdom.

Fra 600 til 50

Noen uker før jul i år, så det ut til at Nidarosdomens igjen kunne fylles julaften. For å være føre var ble det først åpnet opp for at 600 kunne komme til gudstjeneste. I det lengste håpet man på at det ble mulig å si velkommen til 1200 mennesker. Slik gikk det ikke.

Grunnet omikron-smitten ble som kjent nye koronaregler innført kort tid før jul. Nå får 50 plass ved de to gudstjenestene julaften, hvorav den ene overføres på NRK TV og radio. Gudstjenesten 1. juledag overføres også direkte på samme kanal.

Ragnhild Jepsen Nidarosdomen
Juletreet lyser i Nidarosdomen.


Domprost Ragnhild Jepsen leder gudstjenestene julaften. Selv om hun helst hadde sett en fullsatt katedral, er hun nå glad for at hele Norge kan følge julaften-gudstjenesten fra sin egne stue.

– Vi er utrolig heldige som får ha Norges største menighet med oss, sier hun.

For hele nasjonen

Hun forteller at hele staben i Nidarosdomen er bevisst på oppdraget de har for hele nasjonen.

– Vi kjenner på et stort ansvar for å inkludere alle, selv om de ikke er til stede i rommet. At alle får en gudstjenesteopplevelse, at de får en følelse av at de er på gudstjeneste julaften, ikke bare som tilskuere, sier Jepsen.

For å bidra til det er både preken, tekster, bønner og sang-valg planlagt med tanke på det.

Blant annet vil medvirkende i gudstjenesten ønske god jul på ulike språk.

– Min julehilsen blir på nederlandsk, smiler Jepsen.

Ragnhild Jepsen Nidarosdomen
Nidarosdomen er hele Norges kirke. Lyset står alltid klart for å tennes.

Hun har stor respekt for den tradisjonen det er for mange å gå til julaften-gudstjeneste, både i Nidarosdomen og i andre lokale kirker rundt om i landet.

– Jeg tror det handler om en lengsel. Lengsel etter noe som må være der. Å gå til gudstjeneste julaften er en viktig tradisjon i mange familiers julefeiring. Kanskje handler det om å finne noe annet enn jag og mas, finne et fellesskap som er større, der vi møtes på like fot og med respekt og forventning, sier Jepsen.

Den fantastiske fortellingen

At så mange søker til kirka julaften tror hun også har med å gjøre at de fleste av oss har den fantastiske juleevangeliet-fortellingen med oss fra vi var små.

– Vi kan fortellingen, og den skaper bilder og gjenkjennelse i oss, sier Jepsen.

Selv opplever hun den like sterkt hvert år. Å forberede en preken over en tekst som mange kan så godt, synes hun er fint.

– Jeg håper å kunne tale til folks hjerter, sier Jepsen.

Nidarosdomens guttekor
Nidarosdomens Guttekor deltar under gudstjenesten julaften.


Formen på årets preken blir spesiell. Nidarosdomens guttekor synger «Josefs julevise» av Halvdan Sivertsen. Teksten handler om Josef og ansvaret han kjenner på som far til barnet som skal bli født. Da Jepsen leste teksten, tenkte hun umiddelbart at den skulle være grunnlag for prekenen hennes. Derfor vil alle som følger gudstjenesten se og høre en preken som er en vekselvirkning mellom guttekorets sang og Jepsens ord.

– Teksten i «Josefs vise» får meg til å tenke spesielt på hva forventningen om den forestående fødselen betyr for oss i dag; Gud ga barnet til oss for at vi skulle være sammen med ham. Hvilke følger får dette budskapet for oss, for våre liv, for alle mennesker? Min preken på julaften vil handle om dette, forteller Jepsen.

Lik for alle

At Nidarosdomen julaften «kommer inn» i alles stuer, synes hun er godt å tenke på.

– Om alle stuene folk vil se gudstjenesten fra er forskjellige, vil det være en stemning her inne i Nidarosdomen som er lik for alle, sier Jepsen.

For henne er det viktig å holde frem at selv om Nidarosdomen er stedet for nasjonale begivenheter, er det først og fremst et sted for «helt vanlige folk».

– Hit skal alle kunne komme med sine liv. Nidarosdomen er åpen for alle, understreker Jepsen.

Folk sitter i ulike stuer, men Nidarosdomen er lik for alle, understreker domprost Ragnhild Jepsen.

Hun forteller at ingen i staben i Nidarosdomen er uberørt over at de også i år måtte si nei til de mange som hadde gledet seg til gudstjeneste i katedralen.

– Vi hadde også gledet oss til å være sammen med mange. Men, vi legger alt i at det nå skal bli så fint som vi allerede hadde planlagt for 1200 mennesker i kirka, understreker Jepsen.

Glad for korsangen

I forberedelsene til årets julefeiring har de kommunisert tett med smitteoverlegen. Jepsen er glad for den gode kontakten de har hatt med henne. Spesielt glad er hun for at hele guttekoret kan være til stede og synge under gudstjenesten.

– Vår kor regnes som profesjonelle aktører. Derfor kan de heldigvis delta i tillegg til de 50 menneskene som deltar i gudstjenesten inne i Nidarosdomen, sier Jepsen.

Domprost Ragnhild Jepsen, Nidarosdomen julen 2021
Domprost Ragnhild Jepsen ønsker deg velkommen til gudstjeneste julaften. Hun håper du får en opplevelse av å være i katedralen.


Hun synes som sagt det er trist at ikke flere kunne komme inn, men at det er svært viktig å forholde seg til det myndighetene sier om smittevern.

– I det ligger det også mye omsorg, spesielt for de mest sårbare blant oss, peker Jepsen på.

Hun ser nå med forventning frem til den hele klokketimen de har til rådighet før Sølvguttene synger julen inn på NRK.

– Velkommen til gudstjeneste. Selv om tiden ble sånn som den ble, åpner vi likevel dørene opp og inn til vårt fellesskap her i Nidarosdomen, sier Ragnhild Jepsen.

Halvdan Sivertsen – Josefs julevise

Vi har reist gjennom tida reist helt tell vi fann
En by som lå bada i lys
Og vi kjente vel nøden fra mange slags land
Så vi tenkte her slepp vi å frys
Førr der pr eika og sang dem med rørandes
ord Om mæ sjøl og om ho som nu snart sku bli mor

Og vi banka på døran i slott og palass
Førr vi trengte tell husrom og mat
Men de mektige møtt oss med skuddsikkert glass
Og de rike de møtt oss med hat
Berre småfolk og fattige bød oss av sitt
Men de hadde så lite og jobba så stridt
Så vi reiste tilbake i to tusen år
Vi va sliten og motlaus og kald
Og vi trudd vi mått gje oss som mange førrgår
Da vi endelig fant oss en stall
Der va skittent og svart der va steina og støv
Og ho skreik mens ho fødte men så fikk dem søv

Kanskje gjord' vi en feil der vi for gjennom år
Kanskje sku vi ha reist lenger frem
Tell ei ti som gjer fattigfolk likere kår
Og der døran står åpen førr dem
Førr tre vismenn som va her de visste så vel
Når de rike blir nødt
Slepp de fattige tell

Og nu sett æ med ungen på fanget og ser
På ei stjerne som skinne så godt
Og æ takke førr varmen og lyset ho gjer
Og førr guttungen som vi har fått
Og om Betlehemsnatta blir aldri så lang
Har æ håpet i hjertet og jula på fang

Kilde: LyricFind



Tekst og foto (bortsett fra bildet av Nidarosdomens guttekor)

Karina Lein, kommunikasjons- og informasjonsmedarbeider

98 63 50 28/kl766@kirken.no

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.