I denne innspillingen på Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen har Draagen samlet et knippe orgelverker av norske organister, kjente og mer «ukjente» navn. Felles for alle er at de hadde selv hadde et lengre eller kortere studieopphold i Leipzig på begynnelsen av 1900-tallet, eller som var elev hos en av dem som hadde studert der. Med CDen «Echos of Leipzig in Nidaros Cathedral» ønsket Draagen å få frem hvilken betydning har dette hatt for den norske orgeltradisjonen - sette den norske orgeltradisjonen inn i en større, historisk sammenheng

– At mange norske musikere dro til Leipzig er kanskje ikke ukjent for dere som er organister i dag?

– Mange av oss er nok klar over at enkelte dro til Leipzig, men at så mange dro er kanskje også mer ukjent i musikkmiljøet, sier Draagen.

Han har ikke selv studert i Leipzig, men besøkt den tyske byen flere ganger. Her har han hatt mange gode konsertopplevelser.

– Leipzig var jo også byen der Johan Sebastian Bach virket. Den blir jo kalt «Bach-byen». Hans virke gjorde sitt til at Leipzig fikk status som «musikkby», peker Draagen på.

Foruten Bach hadde også Felix Mendelshon Leipzig som sitt musikalske hovedsete.

Kom fra en ung orgelnasjon

At så mange dro til Leipzig, har ifølge Draagen påvirket den norske orgeltradisjonen.

– Selv om Leipzig hadde en sterk posisjon innen musikkutdanningen, og var og er en viktig musikkby, vet vi ikke helt hvorfor de valgte Tyskland i stedet for Paris og Frankrike, for eksempel, sier Draagen.

Både før og etter Grieg søkte mange norske organister til Leipzig. Byen er gjerne kalt et «kraftsentrum innen europeisk kunstmusikk.»

CD-en Echo of Leipzig kom ut ved nyttår, og selges blant annet i Besøkssenteret ved Nidarosdomen.

I Leipzig fikk mange av dem to tyske læremestre, orgelkomponisten Max Reger og organisten og komponisten Karl Straube. De fikk stor betydning for de norske musikerne, organister og komponister, som reiste fra den ennå unge orgelnasjonen Norge til Leipzig.

– At så mange norske musikere studerte i Leipzig, betyr det noe for deg som organist i dag?

– Jeg tenker at instrumentene vi har her i Trondheim, både i Sauerorgelet i Vår Frue kirke og Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen, er et «resultat» av den tette kontakten mellom norsk og tysk kulturliv generelt, og at så mange av våre organister dro nettopp til Leipzig. Nidarosdomens store tyske katedralorgel fra 1930 representerer høydepunktet og fullendelsen av den senromantiske tyske orgeltradisjonen som nettopp Reger og Straube var fremstående eksponenter for.

Mindre improvisasjon

At norsk orgelmusikk er såpass tyskinspirert, har indirekte betydning også for organister i Norge i dag, mener Draagen.

– For eksempel, mens de franske organistene var inspirert av improvisasjonskunsten, var ikke tyskerne det. Derfor har vi heller ikke hatt en sterk improvisasjonstradisjon her i landet, sier Draagen.

Domkantor Magne Draagen spilte inn CD-en Echos of Leipzig før koronapandemien rammet Norge. Her ved Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen.

Samtidig peker Draagen på at dette også har sammenheng med den tyske lutherske protestantiske tradisjonen.

– For norske kirkemusikere var og er det mer nærliggende å søke seg til en nasjon som lå nærmere oss kirkemusikalsk, peker Draagen på.

– Men det var ikke slik at de norske musikerne som kom til Leipzig slukte alt av de tyske læremestrene. For eksempel kalte Edvard Grieg Regers musikk for «blytung forstoppelse». Hva tenker du om det?

– Ja, han gjorde det. Jeg tror det har med å gjøre at den tyske musikken som Grieg kaller «blytung» var ganske så alvorlig i uttrykket. Samtidig var den intellektuell i sitt vesen; de skrev musikk etter «oppsatte skjemaer», fuger - igjen, de improviserte ikke slik franskmennene gjorde, gjerne etter øyeblikkets innfall.

Musikken ble ifølge Draagen preget av alvorlige og «mørke» følelser. Samtidig ga musikken uttrykk for en lengsel.

– Da Grieg kom tilbake til Norge «blandet» han denne musikktradisjonen med «norsk natur», norske folketoner, slåtter og folkeviser. Han ga det et norsk uttrykk. For eksempel er det ikke noe vi forbinder så mye med Norge som hans Morgenstemning, smiler Draagen.

Inspirasjon fra det norske

Musikken til alle komponistene representert på CD-en ble en «blanding» av det de hadde lært i Tyskland og inspirasjon fra det norske. I de eldste stykkene på CD-en har ikke det norske ifølge Draagen slått så sterkt gjennom som på de siste.

Han peker på at mye av musikken ble skrevet i en tid da det lå mørke skyer over Europa, i tiden før andre verdenskrig.

– Kanskje blir derfor også uttrykket så tungt, i tillegg til at det er mye «hjerte og smerte» i musikken. Å være komponist på denne tiden måtte være spesielt, sier han.

Domkantor Magne Harry Draagen er glad for at han har fått samlet flere av de norske komponistene som studerte i Leipzig på CD-en Echoes of Leipzig in Nidaros Cathedral.

Draagen ser også for seg at det måtte være spesielt å være komponist under 2. verdenskrig.

– De «så lyset» i Tyskland, og skulle skape musikk i et land som var okkupert av tyskerne, sier Draagen.

Han trekker særlig frem en hendelse hvor Sigurd Islandsmoen, som også er representert på platen, sitt Rekviem skulle urfremføres i Oslo Domkirke under andre verdenskrig.

– Folk var på vei til konserten da flyalarmen gikk. Alle måtte gå i dekning. Da faren var over, kunne konserten gå av stabelen – klokken ni om kvelden, forteller Draagen.

– I dette store verket for kor og orkester var det for øvrig «skjult» mange norske folketoner, legger han til.

Inn i varmen

– Ønsker du med denne CD å løfte frem de norske musikerne som reiste til Leipzig?

– Noen av de som er med på CD-en er godt kjent innenfor orgelmiljøet. Andre er ikke så kjent, og noen er også førstegangsinnspillinger. Ja, jeg ønsket også å ta de som ikke er spilt inn før, «inn i varmen».

– En av dem du spiller er Fridthjov Anderssen. Du peker i coveret på at han hadde stor betydning for nordnorsk musikkliv. I et brev stilte han spørsmålet om hvilken musikk som har størst verdi; den som fyller øyeblikket, eller den som virker fremmed og frastøtende. Kommentar?

– Her tror jeg han sikter til nettopp det intellektuelle ved den tyske musikken. Du må helst ha hørt den noen ganger, og kanskje over tid, for å komme på innsiden av den. Jeg tolker Anderssen dithen at han mener at det er den musikken som har størst verdi.

Draagen synes det er fint å kunne bringe frem Anderssen på denne CD-en.

– Fra denne perioden er det såpass lite som er spilt inn, særlig gjelder det musikk fra Nord-Norge. Jeg synes det er rørende å tenke på at hans viktige rolle som musiker i en kant av landet uten den store og lange orgeltradisjonen, og uten så mange utdannede organister. Han skrev større verker for orgel, men han har vært underkommunisert. Derfor er det ekstra stas å bringe ham frem i lyset på denne musikkinnspillingen, sier Draagen.

Tidligere kollega

På CD-en har Draagen også spilt inn musikk av sin forgjenger i Gamlebyen kirke, Thomas Salvesen.

– Han er også fra Nordmøre som meg, med tilknytning til kirken jeg tidligere jobbet i, så det gjør det ekstra fint, smiler Draagen.

Sist, men ikke minst er også Ludvig Nielsen representert på CD-en. Han var organist i Nidarosdomen i 46 år. Inntrykkene fra Leipzig formet ham, ifølge CD-ens programhefte, for resten av livet. Blant annet uttrykte han: «Jeg vet at mange ler av alle buene og prikkene, men jeg for min del har aldri ledd av det.» Og videre: Blant annet uttrykte han om Bach: «Det hele blir monotont og kjedelig, selv om det gjelder vår kjære Bach. Det var nok en helt annen måte vi spilt Bach på.»

– Her snakker han om den romantiske måten læremesteren Straube spilte Bach på, noe han fant veldig meningsfylt, sier Draagen.

Reddet unna bombene

Han har også tenkt på hvordan det kunne være for Nielsen da han spilte konsert i Nidarosdomen under 2. verdenskrig – i en tid da glassmaleriene var pakket ned for at de skulle reddes unna bombene. Bakgrunnen for at Draagen spilte inn denne CD-en er at han lenge har sett på dette som en interessant periode i norsk musikkliv.

– Den tyske orkestermusikken er mer kjent i Norge enn orgelmusikken. Blant annet derfor er det fint å trekke den frem i lyset, sier Draagen.

At CD-en er spilt inn i Nidarosdomen, handler ifølge Draagen om mer enn at han er organist her.

– Denne musikken hører hjemme i Nidarosdomen, ikke minst fordi Steinmeyerorgelet ble bygget i samme tidsrom som musikken på plata ble skrevet, og passer særlig godt til denne musikkstilen, sier Draagen.

I tillegg var jo også gjenoppbyggingen av Nidarosdomen tett knyttet til nasjonalfølelse, norskdom, og selve nasjonsbyggingen etter unionsoppløsningen - elementer som nok også var viktig for musikken og komponistene som er innspilt på denne plata.

Av Karina Lein, Nidaros domkirke og Vår Frue menighet