Tirsdag 1. mars kl 18.00 braker det løs i Nidarosdomen. – Ja, for da blir det karneval, smiler kapellan Marie Farstad. Med det blir «alt snudd på hodet».

– Alle er velkommen, store og små. Gjerne iført karnevalskostyme, men de kan også komme uten. Alle får være med på fest og gøy!

Kapellan Marie Farstad gleder seg til karneval i katedralen.

– Det blir musikk, lek og moro og en enkel gudstjeneste, altså ikke på de voksnes premisser. Aspirantene fra Nidarosdomens guttekor er med. Vi synger sammen med dem, og de skal også synge for oss. Vi skal også ha Pinata fylt med mye godt, som vi slår på til den sprekker.

pinata
Pinata fylt med godteri bidrar til karnevalsfest.


I kristendommen representerer pinataen de syv dødssyndene, griskhet, begjær, gjerrighet, vrede, tungsinn, apati, forfengelighet og hovmod. Stokken som brukes til å slå den i stykker med symboliserer Guds kraft. Tradisjonelt hadde figuren en form som en syvspisset stjerne, men i dag har den alle mulige slags former.

– I tillegg blir det kirkebollesaftkaffe, sier Marie Farstad leende.

Kle deg gjerne ut, og bli med på karneval i selveste Nidarosdomen!

Marie Farstad tryller frem en rød parykk, som hun lekent trer på seg.

– På karnevalet skal vi leke med roller der vi prestene, Andreas Grandy-Teig og jeg, tar av oss prestekjolene og kårer en barnebiskop. Alt blir snudd på hodet, også rollene våre. Barnebiskopen i 2020 holdt en liten tale, men i år blir det noe annet. Noe enkelt som barnebiskopen skal gjøre, forteller hun.

Barnebiskop

Karnevalet har lange tradisjoner, helt tilbake til middelalderen, der folket kledde seg ut i kostymer som for eksempel kirkelige og kongelige autoriteter. Dette for å snu hierarkiet opp ned. Barn ble kledd ut som voksne, svake som sterke og fattige som rike.

I kirkelig sammenheng ble det valgt ut et barn til biskop, som skulle få bestemme over kirken en dag. Tradisjonen ble forbudt i reformasjonen, men har siden blitt tatt opp av kirker både i Tyskland og England. I 2020 ble tradisjonen tatt opp i Nidarosdomen, der kirkas første barnebiskop ble utpekt. I år blir det andre gang Nidarosdomen får en barnebiskop.

Karon Wanvik har designet barnebiskop-kappen vi har i Nidarosdomen. Her vist frem av sokneprest Andreas Grandy-Teig. (Foto: Karina Lein)

– Jeg tenker at det er veldig fint med karnevalstradisjonen. Ikke minst fordi ting blir snudd på hodet, Jesus viste oss i mang en tekst at vi trenger å snu ting på hodet for å se verden, oss selv og andre med Guds blikk. Da disiplene diskuterte seg i mellom om hvem av dem som var størst og viktigst, tok Jesus et lite barn og stilte det ved siden av seg og sa: «Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste av dere alle, han er stor» (Lukas 9.46-48).

Faste fra søtsaker

En gull-glitrende hatt har kommet til syne i prestens hånd, og med en elegant bevegelse plasserer hun den på sin knallrøde parykk.

– Karneval er en stor fest før askeonsdag, som er dagen som innleder fasten. «Carne vale» på latin, betyr «kjøtt farvel». Det er mange i den norske kirke som praktiserer fastetiden, men på forskjellige vis. Det er ikke mange som kutter all mat, men flere og flere tar fastetida på alvor ved å faste fra noe som betyr mye for dem. Noen faster fra TV eller sosiale medier, andre fra kaffe eller søtsaker, eller annet. Det viktige er at fasten skal frigjøre rom og fokus i oss til stillhet, bønn og barmhjertighet.

– Vi trenger å snu ting på hodet for å se verden, sier Marie Farstad.

– Faster du?

– Jeg har gjort det ulikt gjennom årene, men det viktigste for meg har vært å skape et rom for stillhet og bønn og et fokus på hva jeg kan bidra med i verden. I år ønsker jeg en åndelig fordypning gjennom lesing av Bibelen og åndelige bøker. Så håper jeg i tillegg å minske inntaket av sukker og andre usunne ting. Ja unntatt kaffe da, det klarer jeg meg ikke uten, smiler hun før hun fortsetter:

– Fastetida kan gjerne koste oss litt og hjelpe oss til en bevissthet om alt vi har som vi gjerne tar for gitt. I Jesaja 58 i Det gamle testamentet får vi vite hva den rette faste egentlig er – det handler ikke om selvplaging eller offer for selvets utvikling, nei, den rette faste er barmhjertighet og hjelp til mennesker i nød. Med dagens nyhetsbilde er det nok denne type faste vi voksne helst må søke, å bidra med det vi kan til våre medmennesker som rammes av krig nå.

40 ting jeg er glad for

Marie Farstad ser ut i kirkerommet.

– Kanskje vi kan foreslå for barna på karnevalet at fram mot påske, skal vi daglig være takknemlig for minst en ting? Kanskje noen barn vil skrive ned en ting hver dag, så ser de etterpå at… oi, 40 ting jeg er glad for, smiler hun.

– Muslimene i dag faster mer krevende enn vi kristne er vant til. Krevende var det også i kristen kirkelig tradisjon før. Det heter jo feitetirsdag den dagen vi skal ha karneval. På feitetirsdag skulle folk spise mest mulig som de ikke fikk lov til å spise på 40 dager. Da var det virkelig viktig å feste og feire for å lagre opp litt energi og glede, før de gikk inn i den tunge og krevende tida, peker Farstad på.

Marie Farstad håper at alle som har lyst, kommer til Nidarosdomen tirsdag 1. mars.

Tekst og foto

Merethe Wagelund, frilansjournalist

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.