Et av få

Anne Kleivset smiler. Hun gleder seg til jubileumskonsert søndag 2. oktober kl. 20.00 og håper at så mange som mulig finner veien til Nidarosdomen denne høstkvelden. Vi møter henne noen dager før ved Kafe to Tårn med utsikt mot Vestfronten.

– Konserten er publikumsvennlig, også med tanke på de som ikke har et forhold til gregoriansk sang, sier Kleivset.

For 30 år siden startet hun, sammen med domkantor Petra Bjørkhaug i Nidarosdomen, Schola Sanctae Sunnivae. Siden da har koret bestått av en «håndfull damer», et sted mellom 15 og 18 dedikerte og dyktige sangere. De fleste arbeider med sang og musikk også utenom koret.

– Du vet, det er alltid noen svangerskapspermisjoner, så antallet varierer, smiler hun.

Siden oppstarten i 1992 har hun vært dirigent og kunstnerisk leder i koret.

Schola Sanctae Sunnivae er et av få ensembler som tar vare på gregoriansk sang knyttet til Nidaros og norsk middelalderhistorie. Ensemblet har hittil initiert restaurering og dokumentert store deler av det gregorianske materialet som er bevart fra Nidaros og som nå befinner seg ved Det Kongelige Bibliotek i København. Dette har resultert i fem CD-utgivelser.

Fem CD-utgivelser

Gregoriansk sang er en enstemmig liturgisk sang uten harmonisk følge. Sangreportoaret har sitt navn etter pave Gregor den store, som levde ca. 540-604. Han samlet inn det liturgiske melodier fra kirkene, og katagoliserte den.

Hun vokste opp med gammeldans, sang og musikk hjemme i bygda Halsa på Nordmøre.

– Ja, på lørdagskveldene danset vi gammeldans i stua, og jeg gikk til naboen for å lære meg å spille gitar.

Hun var aldri i tvil om at det var musikk hun skulle arbeide med.

– Hva annet skulle jeg finne på? Nei, det måtte bare bli sånn.

Interessen for teater var også stor, men da hun kom inn på musikkstudiet på Dragvoll, var det ikke vanskelig å ta valget. Fascinasjonen for teater har vedvart, og i dag er hun også sangpedagog ved Trøndelag Teater og ved Opera Trøndelag.

Hennes bakgrunn var fra folkemusikken, og fra hun var ganske liten sang hun viser og spilte gitar på alle juletrefester og 17.mai-fester i bygda. Etter hvert ble hun mer og mer interessert i kirkemusikk.

Da hun var 50 år, for 12 år siden, fordypet hun seg i gregoriansk sang. Hun tok en utøvende master ved NTNU med Schola Sanctae Sunnivae som instrument.

– Det var en praktiskteoretisk mastergrad der jeg fordypet meg i gammel notasjon, semiologi og deretter fremførte dette med koret på konserter og i forbindelse med CD-innspillinger, forteller Kleivset.

Fordypet seg i gregoriansk sang

Hun er opptatt av hvordan musikkhistorie og politisk historie er vevd sammen.

– Ja, for eksempel ble liturgien/den gregorianske sangen innført for å manifestere Nidaros som Erkebispesete, viser Kleivset til.

Nidaros erkebispedømme, innstiftet på midten av 1100-tallet, var det eneste katolske bispedømme i Norge, med bispesete i Nidaros og Nidarosdomen som domkirke.

Den første gregorianske sangen ble ifølge Kleivset først sunget i skjul av omvendte jøder i katakombene, underjordiske begravelsessteder i Konstantinopel.

– Sangen var forbudt inntil den romerske keiseren Konstantin på midten av 300-tallet anerkjente kristendommen og brukte den for det den var verdt for å ekspandere i Europa, forteller Kleivset.

Etter hvert, på grunn av den politiske ekspanderingen, kom sangen til Roma, og da var den preget av en østlig sangstil. Dette vil også jubileumskonserten vise frem.

– Derfor synger og spiller greker, folkemusiker og lege Oluf Dimitri Røe fele på en orientalsk måte under konserten, noe som drar publikums ører litt østover og forstår at det kommer derfra, sier hun.

Dra publikums ører østover

Anne Kleivset inspireres av «god timing».

– Eller original timing og kontraster, legger hun til og viser til at de på konserten både skal ha med moderne ballett og to store marimbaer, instrumenter i slagverklassen.

– Mannen min, Henning Sommero, har komponert over de gregorianske melodiene for marimbaene. Det klinger helt fantastisk i Nidarosdomen!

I 40 år har hun vært sammen med Henning. De traff hverandre da hun skulle synge noen viser på lokalradioen i Møre og Romsdal. De inspirerer hverandre.

– Kanskje hadde han ikke komponert dette hvis jeg ikke drev med gregoriansk sang, peker Kleivset på.

Musikk fyller hverdagene til familien Kleivset Sommero. Den inkluderer også datteren Karianna som arbeider med musikkteater.

– Vi tenker ikke på om musikken er jobb eller ikke. Den er med oss hele tiden. Er vi på for eksempel storbyferie, går turen gjerne innom konserter, musikkteater, ballet, ja egentlig alt som er av kulturell karakter, smiler hun.

Få den til å leve

I forbindelse med å restaurere og dokumentere det gregorianske materialet som er bevart fra Nidaros, som befinner seg av Det Kongelige Bibliotek i København, har Kleivset og Schola Sanctae Sunnivae lagt ned et enormt arbeid for å dokumentere og presentere det for dagens publikum.

– Det gregorianske materialet, som var nedtegnet på pergament, et kraftig papir, ble sendt til København under reformasjonen da protestantismen ble innført. De ville ha bort alt som hadde med olavsdyrking og katolisisme å gjøre. Det som ikke ble brent eller kastet, ble brukt som omslag på regnskapsbøker. Både koret og jeg har vært der selv og sett det, forteller hun. Vi har heldigvis god kontakt med ekspertisen i det europeiske miljøet innen sjangeren. Min nederlandske professor Eugeen Líven d´Abelardo har transkribert hele manuskriptet som ligger på det Kongelige Bibliotek i København.

– Sangene er ikke sunget i Nidarosdomen siden før reformasjonen, og den var en del av liturgien her, understreker Kleivset.

Musikken er også spilt inn på til sammen fem CD-er.

– Denne musikken er kanskje et ubeskrevet område for folk, men vi ønsker å få den til å leve gjennom å presentere den i ulike kunstneriske sammenhenger, sier Kleivset.

Minimale kontraster

Hun inspireres av mye, alt fra moderne ballett, klassiske konserter, en film med originale grep, den latinske måten å fortelle på, slik som i gregoriansk sang.

– Den gir deg rom for å tenke selv, og ikke bare bli podet og matet, et rom for å bli med inn i historien. Folk som ikke har hørt gregoriansk sang kan oppleve den som ensformig, kanskje noe distansert, men den gir en ro til å tenke, slappe av, til å komme nedpå, opplever Kleivset.

Foruten Schola Sanctae Sunnivae i Trondheim, finnes det to kor til i Norge som arbeider kunstnerisk med gregoriansk musikk, i Oslo og Stavanger.

– Hvis du ikke regner med klostrene da. Der synger de gregoriansk sang der dette er liturgien i alle tidebønnene og messene, både på norsk og latin.

Selv har hun besøkt et kloster i Frankrike i fem dager for å observere hvordan de synger den gregorianske sangen.

– Jeg er observatør av natur. Bare det å sitte på en kafe og se på folk som går, inspirerer meg; farger, toner og form, mye handler om timing i kunstnerisk arbeid. Men, ikke bare der, timing går inn i så mye. Matlaging for eksempel, tenk hvor viktig det er med rett timing på kjøttet, smiler Kleivset.

Hun inspireres også av overgangen mellom årstidene, det som springer ut om våren, det som forandrer seg om høsten.

– Sommeren er fin, men mer stillestående. Vinteren liker jeg ikke!

Samtidig er hun ikke i tvil om at det også kan komme kjempeflott kunst ut av en lengsel vekk fra vinterens kulde. Hun tenker på et bilde mannen fikk da han spilte i kunstneren Jon Arne Mongstads bryllup.

– Han fortalte at det var så kaldt i atelieret i februar da han malte det, at han måtte løpet hjem for å ta pauser fra kulden. Det bildet er pang! Sola speiler seg sjokkrosa i Surnadalselva!

I gregoriansk sang er det ifølge Kleivset minimale kontraster.

– Skal jeg lage kontraster, må jeg trekke inn elementer utenfra, slik jeg gjør i jubileumskonserten, med marimbaer, moderne dans, Østens sang og en katolsk biskop som synger fra tårnet. Hele Domen tas i bruk, forteller hun.

30 år har gått fort, synes hun.

– Vi har vært med på så mye artig, spennende og rart, CD-innspillinger, historiske begivenheter, festivaler ute i Europa, og samarbeid med andre ulike sjangre.

Nidarosdomen har vært hennes største scene i 30 år.

– Jeg er fascinert av det som er «attom det som er attom». Siden jeg var lita har jeg stilt spørsmålstegn ved ting. Etter gudstjenesten på julaften kunne jeg spørre og grave de voksne hvorfor presten sa det og det, hvorpå de voksne sa nei, Anne nå må vi slappe av litt altså, ler hun.

Hun tiltrekkes av det åndelige i det meditative.

– Ja, det er også noe åndelig over det som er kjernen i kunst. For meg er det å få frysninger, enten det kommer i en gudstjeneste eller førstesatsen i en fiolin-konsert, eller opplevelsen du har ved havet når sola går ned. Alt som gjør at jeg kjenner meg tidløs har noe åndelig over seg. For eksempel når jeg sitter ved havet med bølgene som går og går, da kjenner jeg meg tidløs, sier Kleivset.

Naturen i seg selv er et åndsverk, peker hun på.

– Det organiske er også åndelig som når en blomst spretter opp om våren, eller en tone forløses så tårene spretter, det er åndelig for meg, sier hun.

Mens hun snakker om det åndelige, husker hun en episode fra i sommer da hun skulle passe på en liten jente.

– Jeg spurte om vi skulle gå ut på verandaen og høre på klokkespillet fra Nidarosdomen. Hun ble helt fascinert av den lille strofen, smiler Kleivset.

Hun peker også på at den gregorianske sangen er skapt ut fra et åndelig liv.

– Ja, når vi damene kommer stresset til øving, glemmer vi tid og sted med det samme vi synger de første tonene, forteller hun.

Anne Kleivset er selvstendig næringsdrivende. Hun har mange privatelever, og i løpet av en uke er hun i kontakt med mennesker i alle aldre, barn, pensjonister, ungdommer, småbarnsmødre, unge voksne.

– En av mine kjepphester er at vi må bryte ned aldersbarrierene innen kunsten, noe jeg helt sikkert har med meg fra å vokse opp på bygda!

Hun liker ikke at livet blir statisk, tenker aldri at noe er vanskelig, men at hun skal finne ut av det.

– Alt som er bevegelig, det trenger vi mennesker. Spiser vi den samme maten, eller hører på den samme musikken hver dag blir det ikke bevegelse, mener Kleivset.

Hun er svært takknemlig for hjelpen Schola Sanctae Sunnivae har fått fra den katolske kirken i Trondheim til å oversette de latinske tekstene, av sogneprest Egil Mogstad og biskop Erik Varden.

– Vi må forstå hva vi synger om for å få de riktige fraseringene og uttrykket (musikalske setninger og setningsdeler, red.anm), understreker Anne Kleivset.