– Fasten handler ikke bare om å gi avkall på noe, men også om å finne rom for kjærlighet, solidaritet og framtidshåp for tilgivelse, forklarer Grandy-Teig.

Gudstjenesten kl. 18.00 2. mars, som feires hvert år, blir i år noe annerledes på grunn av invasjonen i Ukraina.

– Foruten ukrainere, har vi invitert den anglikanske (engelske, red.anm) menighet for en felles gudstjeneste slik at vi sammen kan be for fred. Men alle som vil, er selvfølgelig velkommen. Det var forresten pave Frans som utfordret kirkesamfunnene til å gjøre askeonsdag til en dag for å gå i bønn for fred, forteller Grandy-Teig.

Årets konfirmanter er også invitert i kirken askeonsdag. De vil delta aktivt i gudstjenesten ved å fortelle om sine refleksjoner og ønsker om fred.

Til aske

I hendene holder soknepresten tørkede palmegreiner som han snart skal forvandle til aske.

– Disse palmegreinene ble sist brukt under gudstjenesten palmesøndag i fjor. De er senere blitt tørket, for å brukes igjen askeonsdag, forteller soknepresten på vei ut for å brenne greinene.

Trygt utendørs tar de raskt fyr. Med en morter og litt olje er palmegreinene forvandlet til aske, og klar til å bli brukt i kirkens rituale under gudstjenesten 2. mars.

– Det jeg tenker på når jeg gjør dette er alt som blir til aske og grus i Ukraina. Berøringen med den fysiske asken er et symbol på at vi lar oss berøre, og at vi bærer omsorgen og solidariteten med ukrainerne og alle som lider inn i fastetiden og påsken, sier Grandy-Teig.

Fugl Fønix

I domkirkeparken synger fuglene og soknepresten ser mot himmelen med et tankefullt utrykk, mens han henviser til fugl Føniks fra gresk mytologi. Fuglen som etter å ha blitt brent av solen, steg fornyet ut av asken.

– Mye av den kristne symbolikken handler om at ut i fra noe som er knust, kan det vokse noe nytt. Dette er en type symbolikk, som kan likne på askekorset.

Fra gammelt av kom de troende ifølge Grandy-Teig i kirken med slitte klær og fikk asken kastet over seg av presten. Etter hvert ble det noen steder vanlig at presten tegnet et kors på pannen til alle som var til stede ved gudstjenesten. Dette var et tegn på livets forgjengelighet og menneskenes behov for å angre sine synder og gjøre bot.

– Når pandemien kom, var det flere kirkesamfunn som sa at nå må vi vurdere å gå tilbake til det gamle hvor vi ikke berører, men kaster aske over hodet på folk. Det med kors er et sterkt symbol for å følge Kristus, sier Grandy-Teig

– Vil folk få tegnet kors i panna?

– I Norge er det ikke godt kjent, men i flere kirkesamfunn i Europa er det velkjent. I USA er det steder hvor prestene går på kjøpesenter og deler ut askekors, og folk kommer. Mange vil ha askekors på askeonsdag for å gå inn i fastetiden på den måten. Det blir som en bevisstgjøring på hva man ønsker å gjøre framover. Fasten handler om bevisstgjøring på hvordan leve livet. Gjennom å ta i mot askekorset blir vi ikke lenger bare enkeltmennesker med vår tro og vår tvil, men en del av et fellesskap. Et fellesskap for fred og tilgivelse. En gudstjeneste for fred er å vise solidaritet og rope ut om urett, og det også politisk. Men så er det også knyttet til det ved fastetiden som er å ikke bare gi avkall på noe, men også å kjenne på sin egen begrensning, sier soknepresten.

– En helt grunnleggende ting i kristendommen er at ved å komme nærmere Gud, så kommer vi nærmere hverandre. Kanskje kan ikke det gode oppstå utenfor felleskapet egentlig, legger han til.

Skål med aske

Kirkeklokkene ringer 11 slag, og soknepresten begynner å samle sammen rester etter palmegreinene. Forsiktig bærer han skålen med asken, idet han låser opp døren til sakristiet og trer innenfor.

– Hva sier presten når han tegner korset på pannen?

– Det tradisjonelle er at presten sier: «Menneske, husk at du er støv, og av støv skal du vende tilbake». Dette er hentet fra skapelsesberetningen fra 1. Mosebok. Den sier at vi er skapt av støv, noe som også brukes som begravelsesrituale, forklarer han og nikker tilbake til turister fra hurtigruten som er på sightseeing.

– Det er ganske utfordrende ord, det vi hører når korset blir tegnet på oss: «Menneske, husk at du er støv og av støv skal du vende tilbake». I nyere tid sier noen også: «Husk at du er støv, husk at du er mer enn støv….» Det kan gjøre det litt enklere å akseptere ordet om at vi er støv.. For det er et ganske sterkt begrep. Du skal være ganske trygg for å ikke bli berørt av de ordene. Men dette er tydelig et symbol som rokker ved oss. Og kanskje skal det gjøre det. Kanskje er det de gangene vi blir berørt og utfordret av kristendommen at vi kjenner at her er det et nytt potensiale, en ny vei. Kanskje er det da det skjer noe positivt i verden, sier Andreas Grandy-Teig.