– Når jeg gjør dette, tenker jeg på alt som blir til aske og grus i Ukraina, sier sokneprest Andreas Grandy-Teig ved inngang til askeonsdag og fastetiden. Han brenner palmeblad fra påsken om til aske for bruk til dagens ritualer.

– Fasten handler ikke bare om å gi avkall på noe, men også om å finne rom for kjærlighet, solidaritet og framtidshåp for tilgivelse, forklarer Grandy-Teig.

Gudstjenesten kl. 18.00 2. mars, som feires hvert år, blir i år noe annerledes på grunn av invasjonen i Ukraina.

– Foruten ukrainere, har vi invitert den anglikanske (engelske, red.anm) menighet for en felles gudstjeneste slik at vi sammen kan be for fred. Men alle som vil, er selvfølgelig velkommen. Det var forresten pave Frans som utfordret kirkesamfunnene til å gjøre askeonsdag til en dag for å gå i bønn for fred, forteller Grandy-Teig.

Årets konfirmanter er også invitert i kirken askeonsdag. De vil delta aktivt i gudstjenesten ved å fortelle om sine refleksjoner og ønsker om fred.

Tørkede palmeblader blir til aske. Sokneprest Andreas Grandy-Teig.

Til aske

I hendene holder soknepresten tørkede palmegreiner som han snart skal forvandle til aske.

– Disse palmegreinene ble sist brukt under gudstjenesten palmesøndag i fjor. De er senere blitt tørket, for å brukes igjen askeonsdag, forteller soknepresten på vei ut for å brenne greinene.

Trygt utendørs tar de raskt fyr. Med en morter og litt olje er palmegreinene forvandlet til aske, og klar til å bli brukt i kirkens rituale under gudstjenesten 2. mars.

Askeonsdag

– Det jeg tenker på når jeg gjør dette er alt som blir til aske og grus i Ukraina. Berøringen med den fysiske asken er et symbol på at vi lar oss berøre, og at vi bærer omsorgen og solidariteten med ukrainerne og alle som lider inn i fastetiden og påsken, sier Grandy-Teig.

Fugl Fønix

I domkirkeparken synger fuglene og soknepresten ser mot himmelen med et tankefullt utrykk, mens han henviser til fugl Føniks fra gresk mytologi. Fuglen som etter å ha blitt brent av solen, steg fornyet ut av asken.

– Mye av den kristne symbolikken handler om at ut i fra noe som er knust, kan det vokse noe nytt. Dette er en type symbolikk, som kan likne på askekorset.

Fra gammelt av kom de troende ifølge Grandy-Teig i kirken med slitte klær og fikk asken kastet over seg av presten. Etter hvert ble det noen steder vanlig at presten tegnet et kors på pannen til alle som var til stede ved gudstjenesten. Dette var et tegn på livets forgjengelighet og menneskenes behov for å angre sine synder og gjøre bot.

Askeonsdag kors i pannen

– Når pandemien kom, var det flere kirkesamfunn som sa at nå må vi vurdere å gå tilbake til det gamle hvor vi ikke berører, men kaster aske over hodet på folk. Det med kors er et sterkt symbol for å følge Kristus, sier Grandy-Teig

– Vil folk få tegnet kors i panna?

– I Norge er det ikke godt kjent, men i flere kirkesamfunn i Europa er det velkjent. I USA er det steder hvor prestene går på kjøpesenter og deler ut askekors, og folk kommer. Mange vil ha askekors på askeonsdag for å gå inn i fastetiden på den måten. Det blir som en bevisstgjøring på hva man ønsker å gjøre framover. Fasten handler om bevisstgjøring på hvordan leve livet. Gjennom å ta i mot askekorset blir vi ikke lenger bare enkeltmennesker med vår tro og vår tvil, men en del av et fellesskap. Et fellesskap for fred og tilgivelse. En gudstjeneste for fred er å vise solidaritet og rope ut om urett, og det også politisk. Men så er det også knyttet til det ved fastetiden som er å ikke bare gi avkall på noe, men også å kjenne på sin egen begrensning, sier soknepresten.

– En helt grunnleggende ting i kristendommen er at ved å komme nærmere Gud, så kommer vi nærmere hverandre. Kanskje kan ikke det gode oppstå utenfor felleskapet egentlig, legger han til.

Skål med aske

Kirkeklokkene ringer 11 slag, og soknepresten begynner å samle sammen rester etter palmegreinene. Forsiktig bærer han skålen med asken, idet han låser opp døren til sakristiet og trer innenfor.

– Hva sier presten når han tegner korset på pannen?

– Det tradisjonelle er at presten sier: «Menneske, husk at du er støv, og av støv skal du vende tilbake». Dette er hentet fra skapelsesberetningen fra 1. Mosebok. Den sier at vi er skapt av støv, noe som også brukes som begravelsesrituale, forklarer han og nikker tilbake til turister fra hurtigruten som er på sightseeing.

– Det er ganske utfordrende ord, det vi hører når korset blir tegnet på oss: «Menneske, husk at du er støv og av støv skal du vende tilbake». I nyere tid sier noen også: «Husk at du er støv, husk at du er mer enn støv….» Det kan gjøre det litt enklere å akseptere ordet om at vi er støv.. For det er et ganske sterkt begrep. Du skal være ganske trygg for å ikke bli berørt av de ordene. Men dette er tydelig et symbol som rokker ved oss. Og kanskje skal det gjøre det. Kanskje er det de gangene vi blir berørt og utfordret av kristendommen at vi kjenner at her er det et nytt potensiale, en ny vei. Kanskje er det da det skjer noe positivt i verden, sier Andreas Grandy-Teig.

Tekst og foto

Merethe Wagelund, frilansjournalist

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.