For 21 år gamle Helene Arnoldussen er pinsa en litt «ukjent» høytid. For sokneprest Andreas Grandy-Teig er den en tid for å åpne opp og kjenne at vi hører sammen med hverandre og hele skaperverket.

– Betyr fremdeles noe for oss

Regnet har gitt seg til fordel for solen som varmer forsiktig fra blå himmel. På en benk i Domkirkeparken sitter kirkevert og medliturg Helene Johanne Arnoldussen og sokneprest Andreas Grandy-Teig. Vi har invitert dem til å snakke om pinsa. Pinsa feires for å minnes Den hellige ånd, men hva er Den hellige ånd?

– Jeg skal være ærlig å si at pinsa er noe ukjent for meg også, som for de fleste unge. Mens jul- og påskehøytidene er godt kjent, er pinsa en noe ukjent høytid, kanskje fordi vi tenker at den er «mindre viktig», sier Helene (21) og ser opp mot katedralen der klokkene spiller salmen «Deg være ære».

Ved høymessen kl. 11.00 1. pinsedag er de to på jobb sammen. Som medliturg i Nidarosdomen hjelper hun til ved gudstjenester, høymesser og høytider. Denne jobben har hun hatt i seks år, etter at hun i konfirmasjonstiden ble spurte av ansatte i kirken om hun ville bidra under en gudstjeneste. I tillegg arbeider hun som kirkevert.

– Hovedoppgaven er å dele ut nattverd, samt å bære lys, lese tekster og da særlig forbønnen, forteller Helene.

Andreas viser til at det finnes to svar på spørsmålet om hva pinsa er.

– Det ene er en hendelse i Bibelen som vi minnes etter at Jesus døde, og det andre er at det betyr noe for oss fremdeles, sier han.

1. pinsedag skal sokneprest Andreas Grandy-Teig og medliturg Helene Arnoldussen jobbe sammen under høymessen.

Gjemte seg redde i et rom. Hvorfor?

Han begynner med historien bak pinsefeiringen.

– Etter at Jesus hadde stått opp fra de døde første påskedag, og vist seg for disiplene på Kristi himmelfartsdag, var disiplene i villrede. Men før han døde hadde Jesus sagt til dem at de ikke trengte å være redde, for han ville sende Den hellige ånd til dem, som skulle trøste, styrke og hjelpe dem videre. Disiplene satt da i Jerusalem og ventet, usikkert på hva som kom til å skje, forteller Andreas.

Videre står det i Bibelen at de plutselig ble omgitt av en vind, og en flamme lyste over hvert av hodene deres.

– De gikk så ut og oppdaget at de hadde fått kraften til å forkynne Guds ord på forskjellige språk, slik at alle som hørte dem forsto hva de sa. Flere tusen ble døpt den dagen, og kristendommens budskap ble spredt utover landegrensene, sier Andreas.

Når han tenker på dette i dag, finner han det mest interessant hva det var som fikk disiplene fra å sitte gjemt i et lite rom fulle av redsel for så å gå ut blant folk og tørre å fortelle om det de trodde på?

– De hadde fått tilbake kraften og sin egen stemme, gjennom Den hellige ånd. Ennå da Jesus levde hadde han beroliget disiplene og sagt at etter hans død ville ikke Gud være fjern for dem, men de kom til å oppleve at han ville være med dem, hos dem og i dem.

Han peker på at det med Den hellige ånd kan være vanskelig å forstå, men samtidig enkel.

– Denne kraften, Guds kraft, kan fylle menneskene slik at de kan være i stand til å stå oppreist og finne nytt mot, eller få trøst der det er vanskelig, sier Andreas.

Han viser også til at det i 1. Mosebok står at Guds ånd svevde over vannet.

– Så ånden er også skaperkraften. Den er med på å blåse liv i skaperverket, viser Andreas til.

En spurv letter fra en gren på et av de mange majestetiske løvtrærne i Domkirkeparken. Han følger den med øynene til den forsvinner inn mellom trærne.

Han minnes en gammel bibeltekst fra profeten Joel.

– Denne viktige teksten viser drømmen og håpet før Jesus tid, og der står det: En gang så skal jeg øse ut min ånd over alle mennesker, og gamle skal drømme drømmer og unge skal se syner og visjoner. Det er en fin tekst der alle mennesker, både de som er innafor og de som er utafor blir båret av kraften som gir gnist til livet, sier Andreas.

Foruten å jobbe 1. pinsedag betyr pins fridager for Helene Arnoldussen. De skal hun bruke sammen med hunden og familien sin.

– En kraft som gir trøst

– Når jeg er i Nidarosdomen, føler jeg at jeg får kraft selv om det er pinse eller ikke, sier Helene.

Å «forklare» eller si hva Den hellige ånd betyr, synes hun er litt vanskelig.

– Men det jeg synes er så fint med Den hellige ånd er at du ikke må ha en spesiell opplevelse, historie eller erfaring med noe for å kjenne deg igjen i det presten forteller om den. Denne kraften gir trøst og inspirasjon til å stå i forskjellige situasjoner. Den gir styrke i hverdagen, også i mine relasjoner til menneskene rundt meg. Kraften kan jeg ha med meg uansett hvor jeg er, sier Helene.

Andreas Grandy-Teig synes også det er spennende hvordan ord vi ofte bruker i dag kan knyttes til det åndelige, for eksempel inspirasjon.

– «Spiri» er det samme som spirit som igjen betyr ånd. Inspirasjon = innpusting, innånding, viser han til.

Et annet ord er «begeistring».

– Geist, betyr ånd på tysk, så det å bli begeistret er å bli beåndet. Livsglede, begeistring og inspirasjon henger sammen med ordet ånd, og det er veldig spennende for jeg tror det er sånne ting det handler om, sier han.

Dette bringer ham over i kunsten.

– Musikk kan for eksempel ikke utrykkes med ord, men er likevel noe som kan løfte oss, eller gi oss kraft i forskjellige livssituasjoner. Når er vi åpen for å ta imot kraften? Når er vi åpen for berøring? Det kan ofte være at vi stenger for å ta imot ånden også, som vi stenger oss ute fra kjærligheten. Dette kan være ubevisst, fordi vi er så oppslukt i våre gjøremål at vi ikke setter av tid til å trekke pusten og ta imot ånden. Jeg tror at pinsen handler om Guds kraft som berører oss her og nå, smiler Andreas.

Andreas og Helene gleder seg til høymessen 1. pinsedag. – Å se at flere tar seg tid til å feire pinsa sammen i kirken, blir fint. Ekstra fint blir det når jeg og alle de andre medvirkende skal tenne hvert vårt lys, sier Helene.

Knyttet til skaperverket

Spillet fra kirkeklokken fyller på nytt Domkirkeparken, og fuglene stemmer i med lystig kvitring.

– Den norske lutherske kirke har vært mindre trygg på det med ånden. Det ukontrollerbare med ånden gjør at det blir vanskelig å plassere innen kirkens struktur. Jesus, sakramentene og dåpen er det struktur på, mens ånden plutselig kan begynne å leve på andre måter, sier Andreas.

Han sammenligner det med kreativiteten, som også kan begynner å blomstre på andre måter enn vi først trodde. Han viser også til at ånden også er sterkt knyttet til skaperverket, som skaper livet på nytt.

– Livet i naturen blomstrer på nytt nå i pinsetida. Verden trenger at vi er var for hva som får livet til å spire og gro. Både for oss mennesker og ut i naturen. Vi må ta vare på hverandre og naturen. Ånden er med å bygge fellesskapet, og dele på kraften og få livet til å blomstre for oss selv og for andre. Pinsa er Guds kraft for å se hverandre, og åpne opp for at vi kan kjenne begeistring og spre den for å kjenne at vi hører sammen, og hører sammen med hele skaperverket, sier Andreas.

Han mener dette er det viktigste i vår tid.

– Kraften kan speiles, og komme tilbake til oss på uventet måte, og skape fellesskap som vi er uforberedt på. Hvis vi åpner opp for å ta imot kraften vil Gud finne oss og fylle oss med Den hellige ånd, mener Andreas Grandy-Teig.

Artikkel av

Merete Wagelund, frilansjournalist

Karina Lein, kommunikasjons- og informasjonsmedarbeider, Nidaros domkirkes sokn

986 35 028 kl766@kirken.no

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.