I løpet av konfirmasjonstiden har Aurora og Mathea blant annet vært høyt oppe i spiret på Nidarosdomen og hatt rolige samtaleturer langs elva på Marinen.
Vi tok en prat med dem få dager før de konfirmeres i Nidarosdomen nå i helga 13. og 14. mai sammen med 33 andre konfirmanter.
– Hvordan er det å være i Nidarosdomen nå like før konfirmasjonen?
Mathea: – Å være her er alltid kult, ikke minst å se seg rundt og stadig oppdage nye, fine detaljer.
Aurora: – Å tenke på at jeg skal konfirmeres her er stas!
Mens Mathea er døpt i Nidarosdomen, er Aurora døpt i Skøyen kirke i Oslo, der faren er fra. Høsten 2022 startet konfirmasjonsundervisningen.
– Var dere helt sikre på at dere skulle konfirmere dere?
Mathea: – Ja, jeg har gledet meg til konfirmasjonen veldig lenge.
Aurora: – Det har jeg også!
Begge jentene synes det er ekstra stas at de har fått bunad til konfirmasjonen.
– Hvilken bunad har dere har fått?
Aurora: – Jeg har Lofoten-bunad som oldemora mi sydde før hun døde.
Mathea: – Og jeg får oldemor sin røde trønderbunad.
– Hvordan har konfirmasjonstiden vært?
Mathea: – Veldig artig! Jeg har også blitt kjent med mange nye folk fra andre skoler og kirker.
Aurora: – Jeg har også møtt igjen mange folk jeg kjente før. Konfirmasjonsleiren var aller artigst, ikke minst zipline og brusboksklatring :)
På konfirmasjonsleiren startet de hver dag med å lese et bibelvers. Hva synes de om det?
Mathea: – Det er helt greit, jeg tenkte ikke så mye over det.
Aurora: – Bibelversene kan ha mange fine ting i seg, men det kan bli litt mye.
Mathea: – Så kan man tolke det som man vil.
Konfirmasjonstiden har vært lystbetont og med mye glede. De opplever å ha gjort mye forskjellig, og som har vært godt tilrettelagt deres alder.
– Dere har også hatt samtaleturer med konfirmantlærere på Marinen. Hva snakket dere om da?
Mathea: – Om alt mulig! Vi kunne ta opp noe hvis det var noe spesielt vi ønsket å snakke om, men jeg synes bare det var hyggelig å gå og ha en helt vanlig samtale.
Aurora: – Presten spurte litt om Gud. Jeg skjønner at hun spør, vi konfirmeres jo kristelig.
– Opplever dere at det er rom for tvil?
Aurora: – Ja, du må ikke være «veldig kristen» for å velge kristelig konfirmasjon, det er veldig åpent.
– Har dere lært noe nytt?
Mathea: – Ja, om historien til kristendommen. For eksempel om hvorfor vi feirer påske.
Aurora: – Og hvorfor vi får påskeegg 🙂 De fleste vet jo om palmesøndag, skjærtorsdag og langfredag, men i konfirmasjonstiden har vi gått litt mer i dybden på de andre det.
– Hva tenker dere om Gud og kristendommen?
– For meg har det ikke noe å si om man er kristen eller ikke. Det er heller ikke noe vi snakker om til vanlig.
– Å snakke om dette i konfirmasjonstiden, hvordan har det vært?
Mathea: – Jeg synes det har vært veldig greit, men det kan være vanskelig å sette ord på det.
Som konfirmanter i Nidarosdomen har Aurora og Mathea vært i bunnen og toppen av kirka.
Aurora: – Ja, vi gikk helt opp i spissen av tårnet!
Mathea: – Det var bare gittergulv.
Aurora: – Og tynne stiger. Ja, det var litt skummelt! Det var så langt ned. Jeg klarte å miste en tusj der oppe,
Mathea: – Og det tok så lang tid før vi hørte den traff gulvet langt der nede. Etterpå var vi nede i kjelleren.
Aurora: – Der så vi skjeletter! Skikkelig kult!
I løpet av året har de også vært med på konfirmanttreff i Nidarosdomen, sammen med mange andre fra hele Trøndelag.
Mathea: – Da lå vi på gulvet og så på lysshow i taket. Vi fikk også tegnet selvlysende kors i panna. Mot slutten slo de på UV-lys, og alle lå med lysende kors i panna.
Aurora: – Ja, det var skikkelig kult!
Før konfirmasjonen hadde verken Aurora eller Mathea vært så ofte i Nidarosdomen. Opplever de dette som deres kirke?
Mathea: – Ja, dette er jo kirka jeg hører til.
Aurora: – Jeg synes det er litt vanskelig å kalle den min kirke. Det kommer jo så mange andre hit, ikke minst turister. Men, jeg blir jo konfirmert her, og det er kult. Når jeg forteller det til folk, reagerer folk med «å, så kult».
Mathea: – Alle vet jo om Nidarosdomen!
I løpet av konfirmasjonstiden har de vært gjennom ulike tema. På konfirmasjonsleiren var det håp for fremtiden. Hva tenker en 15-åring om håp for fremtiden?
Mathea: – Jeg håper å få en bra utdanning og jobb, tjene masse penger og få et fint hus.
Aurora: – Jeg håper på et fint liv uten sykdom, og en fin familie.
Under samtalegudstjenesten tidligere i mai leste de opp sine bønner. Hva ba de om?
Mathea: – Jeg ba om kjærlighet og trivsel i kirka vår.
Aurora: – Jeg ba om at alle skal ha et sted å bo, at ingen blir rammet av sykdom og at alle skal bo et sted uten krig.
Hvordan var det å si bønnen?
Mathea: – Det var fint å snakke til folkene som var her
Aurora: – De hørte jo på oss, det merket vi.
Mathea: – Jeg ser mer på det som et ønske om hva som skal skje.
Under gudstjenesten delte Aurora ut nattverd, mens Mathea gikk i prosesjonen som bar korset inn i kirka.
Aurora: – Å dele ut nattverd hadde jeg aldri gjort før, det var litt spesielt.
Begge skal ha mellom 50 og 60 gjester på konfirmasjonsdagen. De har allerede fått gaver, både tilbehør til bunaden og sølvtøy. Nå gleder de seg bare til den store dagen.
Aurora: – Mitt eneste mål er at jeg ikke skal snuble!
Vi ønsker dem og alle andre konfirmanter en fantastisk konfirmasjonsdag og alt godt for fremtiden.
Tekst og foto: Karina Lein, kommunikasjonsrådgiver