Lørdag 4. november kl. 18.00 har du en sjelden mulighet under Orgelfest 2023. Kun to ganger før har Carl Rüttis «Requiem», komponert i 2007, blitt fremført i Norge. På latin betyr requiem hvile eller ro.

Rütti hadde to mål for verket. Han ønsket gjennom musikken å uttrykke de etterlattes følelser – sorg, desperasjon, sinne, men også trøst. Samtidig ville han forsøke å gjengi øyeblikket i det noen går bort.

Se for deg at du sitter vest i kirken, under rosevinduet. På den andre siden, i øst, er det tomt. Levende lys beveger seg med gyldne toner oppover søylene i katedralen. Spotlighten skrus på i en ellers mørk del av kirken. En av Norges mest etterspurte sopransolister, Ditte Marie Bræin, kommer til syne. Hun kommer syngende alene opp mot rosevinduet. Så braker det løs.

Da Svein Rustad, tidligere domkantor i Nidarosdomen, hørte Carl Rüttis «Requiem» første gang ble han fanget av stemningen – og kvaliteten i verket.

– Denne musikken måtte løftes frem!

Requiemet ble i sin tid bestilt fra et av de store miljøene i London, London Bach Choir med dirigent David Hill.

For å symbolisere at vi entrer og forlater verden svake og alene, lar Rütti verket starte og slutte med en enkel melodi, sunget av en solostemme. Ut ifra disse sarte linjene vokser det frem et storslagent og vakkert verk i sju satser for to kor, solister, strykere, harpe og orgel.

– Musikken har en åpen dør inn til følelseslivet. Det er som med troen, du kan ta den til deg med de sanser du har, sier Rustad.

Han viser til at musikken er så variert i sitt uttrykk, at han tror den vil treffe alle.

– Den taler til deg som menneske, sier Rustad.

Mens hans eget kor, Sandefjord kammerkor er på vei langs Mjøsa på tur til Trondheim, slapper dirigent Svein Rustad av mellom slagene. Å forberede til konsert inkluderer også å få sovet og spist godt. Innimellom pusler han litt med partituret, før det igjen er klart for den siste øvingen med korene.

Rustad har gjort mange requimer i løpet av sin karriere. Et requiem kan oversettes med «hvil i fred». Som musikkstykke er det en sjelemesse for de døde, og sentral i kirkemusikken.

I den katolske kirkens finner som regel begravelse sted under en requiem-messe.

– Ja, ved slutten av verket, når solisten går tilbake fra der hun kom fra øst i kirken, kan det oppleves som om vi går ut av kriken med kisten. Musikken er skrevet slik at den kan være det man opplever i tankene når kisten bæres ut, sier Rustad.

Han vil likevel ikke kalle det for trist musikk. Tvert om.

– Heller rørt av at livet tas på alvor, og at musikken gir det håpet vi har. Skjønnheten i musikken bærer håpet, håpet om det evige lyset, opplever han.

Han knytter ikke dette opp mot å være spesielt troende.

– Denne musikken speiler allmenne følelser som taler til oss som mennesker. Så vil hver og en av oss legge den dybden vi ønsker inn i eget liv, egen tro. Som all god kunst er denne også åpnende, sier Rustad.

Etter å ha hørt Carl Rüttis «Requiem» tok han det med til Sandefjord kammerkor, og slik ble det for første gang fremført i Norge.

– Sangerne elsker det, smiler Rustad.

Koret fremførte verket både i 2014 og 2019. Nå er de i Trondheim for å gjøre det sammen med Nidarosdomen oratoriekor. Her blir det for første gang i Norge sunget av et dobbeltkor og orkester. Rustad understreker at det ikke er et enkelt verk, og enda mer krevende når to kor skal synge det sammen.

– Partiene er krevende, og stemmene går mye inn i hverandre, viser han til.

Han har fremsnakket verket både ved Norges Musikkhøgskole der han arbeider, og inn mot det kirkemusikalske miljøet i Trondheim.

– Da anledningen åpnet seg med Orgelfest, ble jeg veldig glad, sier Rustad.

Det ble Sandefjord kammerkor også.

– Ja, de har siden 2019 «mast» om å fremføre det igjen, så nå er stemningen på topp, smiler Rustad.

At akkurat dette verket blir spesielt fint i katedralen er han overbevist om.

– Musikken har en storhet som vil bruke hele rommet, peker han på.

Han har fra starten tenkt at Rüttis requiem burde hatt et kjempestort rom for å spille seg ut i.

– Den tegner et stort musikalsk lerret, blant annet med virtuost orgelparti. Et stort orgel som katedralens, Steinmeyerorgelet, vil kle den godt, understreker Rustad.

Hele kirkerommet tas i bruk. Foruten solisten som kommer fra øst, vil du kunne høre barytonsolisten synge fra steder der du ikke kan se ham.

I nærmere ni år var han domkantor i Nidarosdomen og dirigent både for oratoriekoret og Nidaros domkor. Rustad startet også Nidarosdomens jentekor.

Han sluttet for 25 år siden. Derfor var gleden stor da han kom til Trondheim og møtte igjen flere av de han var dirigent for i oratoriekoret. De er fortsatt med!

– Trondheim ligger min families hjerte nær. Tiden her bærer jeg med meg hvor jeg enn er og hva jeg enn gjør, forteller Rustad.

Med seg i kammerkoret og til Trondheim har han ektefellen og to av de tre barna.

– Vi har gode minner fra Nidarosdomen. Sønnen min hadde jeg med meg i babybag da jeg var på jobb i kirka. Da han ble født i påska for 25 år siden fremførte vi Matteuspasjonen, så da ble det mange turer frem og tilbake mellom fødestua og Nidarosdomen, smiler Rustad.

Et tredje minne han bærer med seg er da den ene datteren deres som seksåring spilte fele fremst i prosesjonen under «Vårens vakreste eventyr», der byens barnehagebarn inviteres til gudstjeneste.

– Et vakkert minne!

At Carl Rüttis «Requiem» fremføres allehelgenshelga kan heller ikke passe bedre.

– Denne helga er jo reguiemenes helg, sier Svein Rustad.

Tekst og foto: Karina Lein, kommunikasjonsrådgiver, Nidaros domkirkes sokn