Kong Magnus Håkonsen (1238-1280), kjent som Magnus Lagabøte, samlet i 1274 for første gang hele det norske kongeriket under én lov. I anledning 750 årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov åpner en ny utstillingen i Erkebispegården 16. juni.

Magnus Lagabøtes landslov står igjen som ett av de aller viktigste norske dokumentene fra middelalderen. Loven gjaldt i mer enn 400 år. Loven la grunnlaget for den norske rettsstaten og dagens demokratiske samfunn. I Norge finnes bare tre manuskripter som inneholder Landsloven bevart fra middelalderen. Ett av disse kan du nå oppleve i utstillingen «Kongen, erkebiskopen og loven» i Erkebispegården.

Den som legger seg under folks kyr og drikker, er rettsløs.

Magnus Lagabøtes landslov

Magnus Lagabøtes landslov ble innført i Norge i 1274 og var den tredje riksdekkende loven i middelalderens Europa. Deler av Landsloven var hentet fra de gamle landskapslovene: Gulatingsloven, Frostatingsloven, Borgartingsloven og Eidsivatingsloven. De var også påvirket av romerretten og kanonisk rett (kirkerett). Loven var delt inn i ni bolker, som regulerte ulike sider ved samfunnet, fra styresett til eiendomsrett, arv og strafferett. Landsloven forteller oss mye om utviklingen av den norske staten og identiteten på 1200-tallet og hvordan landet ble samlet under én lov. Landsloven gjaldt helt frem til 1687.

Det er upassende at folk biter hverandre som hunder eller hester.

Kongen. erkebiskopen og loven

Utstillingen kan besøkes i Lavetthuset i Erkebispegården fra 16. juni til 31. desember 2024.

Utstillingen er et samarbeid mellom Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, NTNU Universitetsbiblioteket og NTNU Middelaldersenteret.