Onsdag 21. februar ble bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg lansert i Erkebispegården.

Starten på et historisk løft

Allerede i august i fjor gikk regjeringen ut med informasjon om det nye kirkebevaringsfondet, som skal sikre midler til istandsetting av nærmere tusen kulturhistorisk viktige kirkebygg (fredede og listeførte kirker) i flere generasjoner fremover.

21. februar ble en omfattende strategi lagt frem av Barne- og familieminister Kjersti Toppe og finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Til stede på presentasjonen i Erkebispegården var også preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, riksantikvar Hanna Geiran og representanter fra hovedorganisasjonen KA, NHO Byggenæringen og Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.

– Dagen i dag markerer starten på et nasjonalt løft for å ta vare på kulturarven vår, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

500 millioner hvert år

Bevaringsstrategien er starten på en historisk satsing. Regjeringen vil sikre at det i de neste 20–30 årene skal brukes inntil 500 millioner kroner per år til å sette i stand kirkebygg. Midlene kommer som utbytte fra Opplysningsvesenets fond og tilleggsbevilgninger over statsbudsjettet. Den samlede verdien av den statlige satsningen er estimert til å være i størrelsesorden 10 milliarder kroner.

Vil sikre istandsetting av historiske bygg

– Kirkene er sentrale i alle norske lokalsamfunn, både som aktive menighetskirker, samlingsplasser, og kulturminner. Men det er ofte krevende for små lokalsamfunn å ta vare disse historiske byggene. Med denne strategien sikrer regjeringen at arbeidet med istand­settingen av verdifulle kirkebyggene nå kommer i gang, seier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

- Det er nettopp et slikt håndverksmiljø strategien for Kirkebevaringsfondet både trenger - og får glede av i årene som kommer, sier Bjørgvin Thorsteinsson, direktør ved NDR.

Bygghytta ved Nidarosdomen kan bistå med relevant kompetanse

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) er omtalt i strategien som et viktig kompetansemiljø og som en relevant samarbeidspartner for bevaringsfondet.

NDR ble opprettet som en bygghytte allerede i 1869. I dag består Bygghytta av 6 verksteder der 3 fag er unike; steinhugger, gipsmaker og blyglassarbeider. I tillegg har Bygghytta unik kompetanse innen mur-, snekker- og smedfaget. I Bygghytta finnes også en utredningsavdeling med konservatorer, arkeologer og forskere, og har som sin standard å arbeide tverrfaglig med alle bygningsmessige utfordringer.

I 150 år har Bygghytta testet og forsket seg frem til unik kunnskap om tradisjonelle håndverksmetoder, - teknikker og materialer. I 2020 fikk Bygghytta ved Nidarosdomen plass på UNESCOs liste over gode vernepraksiser for sin kompetanse og ivaretakelse av tradisjonelle håndverk. Bygghytta er også utpekt av Stortinget til å være et nasjonalt kompetansesenter for verneverdige bygninger i stein.

- Det er nettopp et slikt håndverksmiljø strategien for Kirkebevaringsfondet både trenger - og får glede av i årene som kommer, sier Bjørgvin Thorsteinsson, direktør ved NDR. - Oppgavene det legges opp til i strategien, vil trenge mange håndverkshender og -hoder i de neste 20-30 årene. NDR gjør seg nå beredt, både til å ta del i - og til å ta initiativ til å øke kapasiteten på kompetent arbeidskraft i årene som kommer.


Preses er leder for programstyret

– Kirkebygg er viktige formidlere av vår historie og kulturarv, både lokalt og nasjonalt, sier preses Olav Fykse Tveit, som leder programstyret for det nye kirkebevaringsfondet. - Mange kommer til kirken på de store dagene i livet, det skaper identitet og tilhørighet. I glede og sorg, hverdag, fest og kriser, er kirken et samlingssted for hele lokalsamfunnet. Bevaringsprogrammet er viktig for å fortsatt ha tjenlige kirker for landets menigheter. Kirkebyggene med sine håndverkstradisjoner og kunst- og kulturuttrykk, er en umistelig ramme for en levende kirke.