Kapellet slik det fremstår i dag stod ferdig i 1903. For inntil kort tid siden levde alle i den tro at kapellet var vigslet som kirkerom for gudstjenester og kirkelige handlinger. For et år siden ble de klar over at det ikke var vigslet. Søknad om vigsling ble da sendt og innvilget.

Vigslingen av kapellet ble en stor dag for alle.

– Rommet har med vigslingen fått en ny verdighet, sier Finboe Svendsen.

Thomas Angells Hus ble i sin tid bygd for enker som ikke hadde noe å leve for etter at mennene deres gikk bort. I dag har huset har 50 utleieleiligheter for seniorer på den «beste tomta i byen», rett over veien for Nidarosdomen.

Her har beboerne et kapell av høy antikvarisk verdi, kulturhistorisk og arkitektonisk. Inntil 1903 var det en bønnestue, der beboerne fra starten av var forpliktet til å møte til andakt både morgen og kveld!

– Slik er det ikke lenger, smiler Finnboe Svendsen.

– Kirkerommene er ulike andre rom. De kan ofte fortelle oss en historie om mennesker før oss. Slik som dette rommet, som faktisk er 120 år gammelt, men som ikke er formelt vigslet til kirkelig bruk før nå. Men, disse byggene er først og fremt der for oss, vi som lever i dag, akkurat nå. De er der for et vi skal oppleve at kirka er et kjærlighetens rom, også for oss. Måtte dette rommet fremdeles være et tegn på den kjærligheten Gud har gitt oss, og som Gud gir oss hverdag. Må dette rommet være et sted der vi får mot og tro på at vi kan elske, og at vi vil elske, sa preses Olav Fykse Tveit i sin preken.

Til stede på på vigslingsdagen var representanter både for Nidaros domkirkes sokn og fra Nidaros domkirkes restaureringsarbeider. Steinhogger Atle Elverum, som også bor i Thomas Angells Hus, har designet plaketten som pryder portrommet ved inngangen til kapellet - med kleberstein som også brukes i arbeidet med Nidarosdomen .

– Gir en egen ro

Under forberedelsene til den store dagen møtte vi to av beboerne, som begge har et nært forhold til kapellet.

– Kapellet er så nydelig. Her kan jeg av og til låse meg inn, sitte alene og bare tenke. Det gir meg en egen ro, forteller Kjell Thore Jacobsen.

Som kirketjener gjør han blant annet kapellet klart til månedlige andakter og gudstjenester.

Han har bodd i Thomas Angells Hus i sju år. Da han fylte 70 år, tok han med seg gjestene til kapellet først.

– De ble himmelfalne, smiler Jacobsen.

I likhet med Jacobsen inviterte hun sine gjester til 70-årsdagen til en stund i kapellet først. Hun forteller at hun aldri tidligere har vært noen spesielt aktiv kirkegjenger, men andaktene og gudstjenestene ved kapellet er hun alltid på, såfremt det passer.

– Presten fra Nidarosdomen er så god å høre på, at nå går jeg også på gudstjenestene de har i Hospitalskirken og noen ganger I Nidarosdomen, smiler hun.

Da Torstein Amundsen startet som prest i Nidarosdomen i 2006 ble han en del av den mangeårige tradisjonen med andakter og gudstjenester i kapellet ved Thomas Angells hus.

– Dette er en fin og meningsfull del av min prestetjeneste. Over år blir jeg godt kjent med beboerne. I etterkant av gudstjenestene i kapellet, møtes vi til kirkekaffe i husets fine festsal. Her har vi også mange gode samtaler, forteller Amundsen.

I likhet med beboerne og ledelsen i Thomas Angells stiftelse ble også han overrasket da han fikk vite at det ikke var vigslet.

– Jeg har alltid tenkt på det som et hellig rom. Vigslingen ble sterk og flott, sier Amundsen.

Kjøpt inn døpefont

Til vigslingen har de blant annet kjøpt døpefont, slik at det også skal være mulig ha dåp i kapellet. Nattverdsutstyr er også på plass, og i gave fra Nidaros domkirkes sokn fikk de flunkende nye salmebøker.

Etter vigslingen av kapellet ble dørene slått opp til kirkekaffe i den vakre hagen. Her ble Atle Elverum takket for den vakre plaketten han på eget initiativ har laget til vigslingen. Plaketten er laget av den samme klebersteinen han bruker i sitt daglige arbeid restaureringen av Nidarosdomen.

– Her har jeg polert den, slik at den blir blankere, forteller han.

På den grå klebersteinen har Elverum med meisel risset inn emblemer og skrift. Disse har han så fylt med gullfarge. Her er blant annet Thomas Angells emblem med fiskeangler med. Fonten på bokstavene heter geifuss og har en v-form.

– Den samme skrifttypen er også er brukt på plaketten i portrommet mot Bispegata. Derfor passet på plaketten i portrommet mot Kannikestredet, sier Elverum.