Georg Friedrich Händels Messias er et av historiens mest fremførte kirkemusikalske verk. Händel komponerte dette mesterverket på kun 24 dager, og oratoriets første fremføring i Dublin i 1742 ble en stor suksess. Hallelujakoret er for mange et høydepunkt, og i England er det vanlig at publikum reiser seg under denne satsen. Det sies at kong George II - under London-premieren på verket i 1743 - ble så begeistret da han hørte hallelujakoret at han reiste seg, og publikum med ham, og at dette ble starten på en tradisjon som har vart frem til i dag.

Dirigent Karen Haugom Olsens velkomstordord til Messias

«The people that walketh in darkness has seen a great light»

Temaet for Nidarosdomens sesongprogram er «fra mørke til lys», og Messias er virkelig en vandring gjennom lys og mørke.

I 1700-tallets England var det ulike religiøse strømninger. Blant annet var deismen i fremmarsj. Deistene trodde på Gud som skaper, men ikke en som griper inn i historiens gang. De trodde på menneskets fornuft og var skeptiske til etablerte kirkesamfunn. Da Charles Jennens - som satte sammen tekstene til Messias - sendte disse til Händel, hadde han store forventninger, og en viktig målsetting: Händel skulle komponere et verk som overgikk alt han hittil hadde skrevet, siden temaet for dette verket – Messias – også overgikk alle andre temaer. Tekstene var utelukkende fra Bibelen, men verket skulle være underholdende, og det skulle fremføres i teateret, ikke kirken. Jennens mål var å nå alle skeptikere som stilte spørsmål ved egen tro. De skulle bli så rørt av bibelens ord at de umiddelbart ville starte et liv i gudsfrykt.

Om ikke Messias har ført til omvendelse, så er det ikke utenkelig at verket gjort at mange mennesker, også i vår tid, har fått opp øynene for kor- og kirkemusikk. Messias ble en stor suksess. Verket har vært fremført hvert år siden urfremføringen i 1742, med alt fra små vokalensembler og kammerorkester til fremføringer med flere tusen sangere og orkestre på over fem hundre musikere.

Messias forteller ikke en historie slik vi kjenner det fra andre oratorier, eller fra opera. Verket springer i tid og sted, og de aller fleste tekstene i verket er profetier, skrevet flere hundre år før Jesu fødsel, og brevtekster skrevet etter Jesu død. I hele dette lange verket nevnes Jesus ved navn kun en gang. Likevel tar verket oss gjennom et handlingsforløp som starter med forventningene om Jesu komme og Jesu fødsel (del 1), Jesu død, oppstandelse og himmelfart (del 2) og de dødes oppstandelse og hylling av offerlammet (del 3).

«For unto us a child is born»

Den pompøse åpningen av verket, skrevet som en fransk ouverture, formidler kongelig pomp og prakt. «King of Kings and Lord of Lords» hører vi senere i det kjente Hallelujakoret (nr.44) og allerede i åpningen presenteres vi for et motiv som gir forventningen om en konge som skal komme. Denne typen ouverturer var kjent fra den franske komponisten Jean-Baptiste Lullys hoffballetter, skrevet til solkongen Ludvig XIV.

Deretter tas vi med inn i forventningen om Kristi komme: «En røst roper: Rydd vei i ørkenen, jevn ut en vei i ødemarken for vår Gud. Herrens herlighet skal åpenbare seg, alle mennesker skal sammen se det». I tenorarien og den første korsatsen er vi i håpet og lyset. Dette er tekster vi også bruker i dag i adventstiden når vi ser frem mot jul.

Men så kommer alvoret og mørket inn. «Hvem kan utholde den dagen han kommer? Hvem kan bli stående når han viser seg? For han er lik smelterens ild». Tekstene fra Jesaja forteller at han som skal komme skal rense folkene, lutre dem som gull og sølv.

Vi får videre høre om folket som vandrer i mørket, som skal se et stort lys. Lyset er barnet som skal fødes av en jomfru: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder».

Fra sats nr. 13 tas vi med ut på markene der hyrdene passer på saueflokken sin. Vi kjenner historien fra juleevangeliet: «Med ett stod Herrens engel foran dem og Herrens herlighet lyste om dem. De bleoverveldet av frykt. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by. Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare som lovpriste Gud og sang: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i.»

Resten av Messias´ første del forteller om Jesus som skal bære menneskenes byrder og gi dem hvile, og om Jesus som hyrde.

«He was despised and rejected of men»

Åpningen av del to kan minne om åpningssatsen med sin høytidelige stil og punkterte noter. Men den kongelige glansen er ikke lenger der, og teksten koret synger handler ikke om Messias som konge, men som offerlam: «Behold the Lamb of God». Orkesterets triller på ordet «Lamb» får det nærmest til å høres ut som breking. I evangeliene som omhandler Jesu lidelse og død spottes Jesus av folket: «De kledde ham i en purpurkappe og flettet en tornekrone og satte den på hodet hans. Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, du jødenes konge!» De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham.» Selv om denne teksten fra Matteusevangeliet ikke er med i Messias, klinger den med her i åpningen av del to. Hyrden det synges om i slutten av første del er nå blitt et offerlam, som spottes av sitt eget folk. «Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for.»

Gjennom starten av del to hører vi om Jesus som ble såret for våre overtredelser, og hvordan straffen lå på ham for at vi skulle få fred.

Sats nr. 26 «All we like sheep”, står i kontrast til de foregående satsene. Koret gjentar teksten «Vi gikk oss vill som sauer, hver tok sin egen vei», og vi hører hvordan melodilinjene løper i alle retninger. Händel kunne formet denne satsen som en syndsbeskjennelse med et alvorlig preg. I stedet velger han et nærmest naivt musikalsk uttrykk, kanskje for å understreke at vi faktisk bare er mennesker. Vi trår feil, vi gjør dumme ting, vi kommer bort fra flokken – ikke av vond vilje, men rett og slett fordi vi er vanlige mennesker.

Jesu død og oppstandelse har en viktig plass i kirkeåret. I de fleste kirker er det gudstjeneste på langfredag, der hele teksten om Jesu lidelse og død fortelles. Noen kirker har gudstjeneste på påskenatt, og i alle kirker i verdens feires 1. påskedag med høytidsgudstjeneste, ofte med orgel, kor, trompeter og pauker. I Messias er Jesu død og oppstandelse viet omtrent to minutter. I sats nr. 31 får vi høre om hans død i et kort resitativ: «Han ble utryddet av de levendes land fordi mitt folks lovbrudd rammet ham.»

Deretter følger arien «But thou didst not leave». En lys og luftig arie i A-dur som skiller seg fra alle andre satser i verket. Det er som om en ny verden åpner seg. Musikken er lett og bekymringsløs og solisten synger «Du overga ikke hans sjel til dødsriket. Du lot ikke din trofaste tjener se graven.»

Så er det hele over.

Men historien fortsetter. Sats 33 bringer igjen kongelig prakt inn i verket i det koret synger «Løft hodet dere, porter, ja løft dere eldgamle stener, så ærens konge kan dra inn!». Denne teksten er fra det gamle testamentet og handlet opprinnelig om David som bringer paktkisten inn i Jerusalem». Men den har også paralleller til en tekst fra Johannes åpenbaring om «et nye Jerusalem», altså himmelen: «Den hadde en stor og høy mur med tolv porter, og ved den stod det tolv engler». I vår historie er vi her kommet frem til Kristi Himmelfartsdag, der Jesus stiger opp til himmelen, og Guds engler tilber ham.

50 dager etter påske feires pinse. Pinsen er høytiden som markerer at Den hellige ånd ble sendt til disiplene, og som viser at kirken skal være verdensvid. I satsene 37, 38 og 39 hører vi hvordan Guds ord spres ut over hele jorden.

Men menneskene er i opprør. «Why do the nations so furiously rage together?” synger bassolisten. Menneskene vil ikke ha Guds ord. Konger og fyrster slår seg sammen mot Herren. De vil ikke være bundet til Gud: «La oss slite i stykker lenkene og kaste reipene dere av oss!» Og Gud svarer med latter, med spott og slag. Del 2 av Messias avsluttes med den store lovsangen i himmelen der en stor skare roper ut: «Halleluja! For Herren vår Gud, den allmektige er blitt konge! Kongers konge og herrers Herre».

Opprøret har lagt seg, hallelujaropene har stilnet, og tredje del innledes av en av verkets vakreste arier: «Jeg vet at min gjenløser lever» Igjennom del tre formidles Jesu seier over døden og håpet om det evige liv: «Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal reises opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet.» Messias avsluttes med en stor korsats, en hylles til Kristus som ga sitt liv for menneskene: «Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og velsignelse», etterfulgt av et langt, vakkert og nærmest endeløst Amen.