Olavsfrontalet
I Erkebispegården finnes en kunstskatt fra middelalderen, som ikke så mange kjenner til. Det er et alterfrontale fra første halvdel av 1300-tallet - også kalt Olavsfrontalet.
Olavsfrontalet
Olavsfrontalet er et alterfrontale fra første halvdel av 1300-tallet. Det viser helgenkongen Olavs historie rett før, under og etter slaget på Stiklestad i 1030. Det er trolig laget i Nidaros, som Trondheim da het, der erkebiskopen og miljøet rundt ham utgjorde et betydelig religiøst og kulturelt sentrum.
Motivet er knyttet til Olavskulten, og fremstillingen av Olavs historie har klare paralleller til Kristi lidelseshistorie. Det er naturlig å anta at frontalet har stått i Nidarosdomen, der helgenkongens skrin var plassert på høyalteret frem til reformasjonen i 1537.
Middelalderens alterfrontaler
I den katolske delen av Europa var det på 1100 – 1350-tallet vanlig at forsiden på altrene var dekket av alterfrontaler, en plate av tre eller metall med et utskåret eller malt motiv. Bare i overkant av 100 alterfrontaler er i dag bevart, og vi kan se at de i uttrykk, farger og teknikk har klare likhetstrekk. Dette gjenspeiler et fellesskap innen liturgi, kunst og kultur i det katolske Europa.
Kirkerommet i Nidarosdomen fremsto ganske annerledes i middelalderen enn i dag, men det ville vært gjenkjennbart for tilreisende fra hele Europa. Alle sanser ble berørt. Det luktet av røkelse og man kunne høre lyd av messende bønnesang fra alle kirkens altre. Kirkerommets utsmykninger var fargerike med praktfulle kunstuttrykk og prestene var iført liturgiske, fargerike klær i kostbare stoffer.
Utstillingen "North & South"
Olavsfrontalet er endelig tilbake i Museet Erkebispegården etter å ha vært med i en utstilling om middelaldersk kirkekunst. Olavsfrontalet ble valgt ut til å være ett av hovedobjektene i utstillingen "North & South", som åpnet i Museum Catharijneconvent i Utrecht i Nederland høsten 2019. I januar 2020 ble utstillingen sendt videre til Vic i Catalonia.
Utstillingen "North & South" viste middelaldersk kirkekunst fra Nord- og Sør Europa. Mens nesten ingenting av middelaldersk kirkekunst i Sentral-Europa har overlevd, finnes det flere godt bevarte objekter i Norge og i Spania. Og til tross for avstanden, er kunsten fra sør og nord overraskende lik – både i uttrykk, farger og teknikk. Det viser at det må ha vært relativt mye trafikk mellom Sør-og Nord Europa i middelalderen.
Motivet på Olavsfrontalet
Venstre side, nederst:
Kong Olav Haraldsson på vei til slaget på Stiklestad. Han gir en bonde en pose med penger for å betale prester for å be for sjelene til de av hans fiender som faller i slaget.
Venstre side øverst:
Kong Olavs drøm natten før slaget. I Olav den helliges saga beskrives drømmen, der kongen ser en stige som fører til himmelen.
Høyre side nederst:
Kong Olav får sine banesår under slaget på Stiklestad. Torstein Knarresmed hogg ham i kneet med en øks, Tore Hund stakk ham i brystet med et spyd og Kalv Arnesson hogg ham i skulderen med et sverd.
Høyre side øverst:
Kong Olavs helgenkåring. Kongen ble kåret til helgen 3. august 1031, ett år og fem dager etter sin død. Ifølge tradisjonen var Olavs kropp intakt da kisten ble åpnet, og både hår og negler hadde vokst.
Midten:
Olav fremstilt som helgen. St. Olav er nå Rex perpetuus, Norges evige konge. Han er flankert av de fire evangelistenes symboler: Markus, Matteus, Johannes og Lukas, symboler som vi ellers kan se i Kristusfremstillinger.
